Er det slik at norsk politi driver med kartlegging av personer som deltar i fredelige demonstrasjoner eller aksjoner mot Israel?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Er det slik at norsk politi driver med kartlegging av personer som deltar i fredelige demonstrasjoner eller aksjoner mot Israel?
En video som har blitt delt på det sosiale mediet Instagram viser hvordan en gruppe aksjonister blir fulgt inn på en café i Oslo av politiet 4. april etter en aksjon utenfor den israelske ambassaden i Oslo. I videoen kan man høre at en av politibetjentene ber aksjonistene om å identifisere seg. Den samme betjenten sier videre at «de skal ha ID på alle sammen». Til videoen som har blitt delt på Instagram skriver en av aktivistene: «[…] vi bestemte oss for å ta en kaffe og en debrief etter aksjonen, men ble dessverre avbrutt av fire væpnede politibetjenter som forfulgte oss inn på caféen. Her ble vi avkrevd personopplysninger, og truet med anmeldelse dersom vi motsatte oss dette.» Dette kan man også høre en av politibetjentene si rett ut på spørsmål fra en av aksjonistene om hva som skjer hvis de ikke vil identifisere seg.
Å delta i fredelige demonstrasjoner eller aksjoner er en rett alle har, og mange benytter seg av nettopp denne rettigheten til å uttrykke misnøye med andre staters handlinger ved å demonstrere eller aksjonere utenfor ambassader. Det fremstår for undertegnede og mange andre som både urimelig og spesielt at bevæpnede politibetjenter oppsøker aksjonister i etterkant av en fredelig aksjon mot en ambassade, og avkrever at de identifiserer seg, og at de kan bli anmeldt dersom de ikke ønsker å gjøre dette. Det bes derfor om en forklaring på om dette er en praksis hos politiet, og i så tilfelle hvordan en slik praksis kan rettferdiggjøres.
Politiets oppgave ved politiske markeringer og demonstrasjoner er å beskytte ytringsfriheten og legge til rette for at alle som ønsker det får ytre seg, og samtidig ivareta ro, orden og sikkerhet. Norge er gjennom Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem forpliktet til å ivareta sikkerheten ved ambassader. Som følge av den spente situasjonen på Gaza har politiet særlig oppmerksomhet rettet mot å ivareta sikkerheten ved Israels ambassade i forbindelse med politiske markeringer.
For å legge til rette for at de som ønsker å markere seg mot myndighetene i Israel får mulighet til å gjøre dette i nærheten av ambassaden, samtidig som sikkerheten ved ambassaden ivaretas, iverksetter politiet sikkerhetstiltak i form av vakthold, gjerder mv. når det vurderes å være behov for det.
For at politiet skal kunne legge til rette for politisk markering og samtidig ivareta sikkerheten, er det en forutsetning at demonstrantene har meldt fra om markeringen til politiet i forkant i samsvar med politiloven § 11.
Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at demonstrasjonen som stortingsrepresentanten viser til, ikke var meldt til politiet på forhånd. Direktoratet opplyser at politiet på stedet vurderte det som trygt å la markeringen gå så lenge demonstrantene forholdt seg til instruksjonene fra politiet om hvor de skulle stå. Politiet henviste demonstrantene til krysset Uranienborg/Parkveien, som er definert plass for markeringer ved den israelske ambassaden. Etter markeringen tok politiet kontakt med demonstrantene for dialog om gjennomføringen, og i den forbindelse ba politiet om personalia for å vite hvem man hadde hatt dialog med, og for eventuelt å kunne følge opp hendelser fra markeringen i etterkant. Dette er vanlig praksis uavhengig av hva markeringen gjelder og hvilket standpunkt demonstrantene har. Politiet har opplyst at de ikke fører et register over politiske aktivister.
