Hvordan tenker regjeringen å bidra til at fylkeskommunene skal klare å gå over til nullutslippsfartøy?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Fylkeskommunene ønsker å gå over til nullutslippsferger og -hurtigbåter for å kutte sine klimagassutslipp. I forslaget til NTP sier Regjeringen at de “vurderer” krav om nullutslipp ved nye innkjøp av ferger fra 2024 og hurtigbåter fra 2025. Men de sier ingenting om de vil sette av midler for å hjelpe fylkeskommunene med denne omstillingen.
Hvordan tenker regjeringen å bidra til at fylkeskommunene skal klare å gå over til nullutslippsfartøy?
Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil:
"Kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter."
Fylker som Vestland og Oslo har allerede gått foran ved bruk av utslippsfrie fartøy i sine kollektivtilbud uten en aktiv stat som har bidratt til dette. Vestland fylkeskommune har tidligere på egen hånd kjøpt inn hurtigbåter uten utslipp med en forventning om at staten skulle bidra med utgiftene i tråd med sine løfter, uten at staten har stilt opp med midlene som var forventet.
Regjeringens manglende støtte og forutsigbarhet skaper stor usikkerhet i fylkene, og kan hemme omstillingen til nullutslipp på fartøy. Dette er særlig uheldig med tanke på at hurtigbåter og ferger er noen av de mest intensive transportformene for utslipp per passasjer. At regjeringen ikke er tydelig i sin NTP om rammene som skal til skaper en avstand mellom ambisjonen om å stille krav i offentlige anskaffelser og hvordan dette skal realiseres.
Regjeringen sier også at de vurderer krav om offentlige anskaffelser av ferger og hurtigbåter fra og med hhv 2024 og 2025. Det er merkelig å sette et tidligere krav for nullutslipp fra ferger som vanligvis er større og krever enda mer energi og teknologutvikling. Samtidig er det også oppsiktsvekkende at regjeringen i 2024 ikke kan svare klart på om de vil sette krav om nullutslipp innen utgangen av 2024 og i løpet av 2025, som stadig kommer nærmere.
Mange fylkeskommuner har gått foran og har satt i drift nullutslippsløsninger i sine ferje- og hurtigbåtsamband. Sammen med utviklingen av nullutslippsløsninger i riksveiferjene som Statens vegvesen er ansvarlige for, har krav i offentlige anskaffelser bidratt til å få fart i markedet for nullutslippsløsninger i skipsfarten. Skipsfart er en vesentlig kilde til klimagassutslipp.
Staten har bidratt til denne utviklingen gjennom bruk av ulike virkemidler. Enova har siden 2015 støttet fylkeskommuner og transportselskap eid av fylkeskommunene med om lag 1 mrd. kroner. Støtten har gått til ladeinfrastruktur for elektrifisering av 41 fergesamband (over 30 prosent av sambandene i Norge) og ni hurtigbåtruter. I 2021 avsluttet Enova sitt støtteprogram til infrastruktur for offentlige transporttjenester. Årsaken er at batterielektrifisering er introdusert og har etablert seg som en egnet løsning for null- og lavutslipp offentlige transporttjenester. Enova kan fremdeles støtte utvikling i teknologi for å få frem nullutslippsløsninger for de mest krevende hurtigbåtsambandene.
For å gi fylkeskommunene større mulighet til å prioritere lav- og nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter, ble 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene i 2021 fordelt særskilt til båt- og ferjefylkene. Denne særskilte fordelingen ligger fortsatt inne i statsbudsjettet og 2/3 av beløpet er fordelt etter tallet på nullutslippsferjer i 2020, mens 1/3 av beløpet er fordelt etter ferjekriteriet i kostnadsnøkkelen for 2024.
Hurtigbåtsprogrammet er en tilskuddsordning for fylkeskommuner som ønsker å redusere klimagassutslipp fra hurtigbåter. Programmet har gitt støtte til prosjekter som bidrar til å realisere lav- og nullutslippshurtigbåter. Ordningen er særlig rettet mot merkostnaden for teknologiutvikling. Miljødirektoratet har forvaltet programmet. I 2022 ble det tildelt 40 mill. kroner til prosjekt i Rogaland, Troms, Finnmark, Vestland og Trøndelag. Ordningen er videreført i 2024-budsjettet.
I 2023 sendte Samferdselsdepartementet, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet, et forslag om en ny forskrift om nullutslippskrav til ferjer og hurtigbåter på offentlig høring. Departementet mottok en rekke høringssvar og jobber med å følge opp saken. I det forslaget som ble sendt på høring, ble det lagt opp til at fylkeskommuner som kunngjør anskaffelser etter at forskriften er trådt i kraft vil få kompensert ev. merkostnader som følger av kravet. Kompensasjon til fylkeskommunene som følge av kravet vil vurderes i de årlige budsjettprosessene. Forskrift, krav, virkningstidspunkt og kompensasjon er foreløpig ikke avgjort og saken ligger til vurdering i departementet.
