Hvordan vurderer statsråden at en delt utbygging av Smiene-Harestad vil ha betydning for natur, nedbygging matjord og økte klimagassutslipp?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vurdere statsråden at en delt utbygging av Smiene-Harestad vil ha betydning for natur, nedbygging matjord og økte klimagassutslipp?
Smiene Harestad er et vegprosjekt på E39 som ligger i forlengelsen av Rogfast som skal åpnes for vegtrafikk i 2033. Det er kommet bekymringer for at regjeringens forslag til NTP ikke vil kunne ferdigstille Smiene Harestad samtidig som Rogfast åpner. Politisk ledelse i samferdselsdepartementet har fremholdt at det viktigste er at Harestad-krysset står ferdig til Rogfast-åpningen. Ved å velge en slik løsning som innebærer en delt utbygging som skissert fra regjeringen, vil dette få konsekvenser for miljøregnskap, arealregnskap og økte kostnader. Det vil kreve mellomlagring av masse og medføre unødvendig nedbygging av matjord. Dette er gjerne den beste matjorden som finnes i landet. Det er gjort overslag som viser at det vil kreve 45000 vogntoglass med masser om prosjektene ikke bygges samlet.
Regjeringen har prioritert E39 Smiene-Harestad i planporteføljen til Statens vegvesen i forslaget til Nasjonal transportplan 2025-2036, og vil legge til rette for en fremdrift som sikrer at Rogfast kan åpne som planlagt i 2033. Departementet vil vurdere nærmere hvordan dette kan håndteres. Som bl.a. nevnt i svar på spørsmål nr. 33, 34 og 49 fra Transport- og kommunikasjonskomiteen til Nasjonal transportplan 2025-2036 datert 3. mai 2024, må som et minimum Harestadkrysset med en overgangsstrekning som kobler krysset til eksisterende infrastruktur, være ferdig bygget slik at prosjektene kan samtestes før åpningen av Rogfast.
Statens vegvesen oppgir at ved en eventuell delt utbygging av E39 Smiene-Harestad, der Harestadkrysset bygges først, må et masseoverskudd transporteres ut av anleggsområdet, mellomlagres, og deler av masseoverskuddet må transporteres inn igjen når resten av prosjektet skal bygges. Det vil bl.a. føre til økte CO2-utslipp sammenlignet med samlet utbygging av prosjektet på grunn av transporten av massene. Videre vil delt utbygging, ifølge Statens vegvesen, øke beslag av landbruksarealer noe.
Som nevnt over vil Samferdselsdepartementet, i samråd med Statens vegvesen, vurdere hensiktsmessig påkobling for Rogfast til E39 slik at Rogfast kan åpne som planlagt.
