Å være tidsskrift i 2026

Stat & Styring har bidratt til forskningsformidling, erfaringsbasert innsikt og faglig debatt om norsk offentlig forvaltning siden 1991.

Tidsskriftet er høyt verdsatt, lest og diskutert hos en kjerne av entusiaster, og ikke godt kjent av mange. Det har Stat & Styring til felles med de fleste andre tidsskrifter, som har en lignende posisjon i medielandskapet.

Når Altinget nå overtar som utgiver, bruker vi anledningen til en totaloverhaling som kanskje uansett ville vært på sin plass etter 35 år. Et viktig spørsmål da er hvordan et tidsskrift kan nå fram til mange flere. 

Vi må nå fram til mange

Skal vi lykkes med målet å «sette forvaltningspolitiske problemstillinger på dagsorden», nytter det ikke å nå fram til spesielt interesserte. Vi må nå fram til mange, særlig blant vår viktigste målgruppe: Ansatte i forvaltningen, altså byråkratene, i både statlig og kommunal sektor.

Her skiller Stat & Styring seg litt fra typiske tidsskrift: Langt de fleste tidsskrifter er skrevet både av og for forskere, andre retter seg mot spesielt interesserte. Disse er ikke avhengig av å nå fram til veldig mange.

Dramatisk nye forutsetninger

Den utfordringen ga oss anledning til å jobbe med spørsmålet: Hva slags form bør et fagtidsskrift få i 2026? Spørsmålet er viktig fordi forutsetningene i dag skiller seg dramatisk fra de forutsetningene som ga det tradisjonelle tidsskriftet sin form.

Hvis vi gjør det samme som før under radikalt endrede forutsetninger, gjør vi antakelig noe helt annet.

Nytt medielandskap endrer alt

Det er ikke lett å vite hva som er riktig å gjøre, for vi har ikke vært her før: Medielandskapet og folks mediebruk er i rask endring, og erfaring fra selv få år tilbake er ikke nødvendigvis like nyttige i dag. Vi har ikke svarene, og vi skal prøve oss litt fram.

Endringer i medielandskapet har bestemt tidsskriftenes skjebne før. De hadde sin storhetstid i et par hundre år, fram til aviser ble vanlig for et drøyt århundre siden. Da ble tidsskriftene fordrevet til nisjer innenfor smalere tematikk og akademia, mens lesekyndige folk flest leste aviser og bøker. De siste par tiår har vi sett endringer i medielandskapet som er minst like radikale som den gang.

Et viktig valg er allerede gjort: Stat & Styring gikk fra papir til nett før Altinget overtok som utgiver. Det senker kostnadene og gir nye muligheter, men har også en ganske høy pris.

Posthyllene er borte

Those were the days, my friend: Vi hadde posthyller på jobben, og der fikk vi med jevne mellomrom levert et nytt hefte med ferdig kvalitetssikret faglig innsikt, tematisk organisert på hensiktsmessig måte slik at vi kunne bla gjennom fra perm til perm og være mye klokere et par timer senere.

Om det var travle dager, lot vi det ligge på skrivebordet, i bokhylla og kanskje på hytta til vi en gang fant ledig tid.

Papir forsvinner jo ikke før du selv velger å kaste det, i motsetning til digitalt lesestoff. Lar du en elektronisk publikasjon ligge til senere, forsvinner den fort i mengden nesten uansett hva slags system du bruker for digital organisering.

Kontroll på leseopplevelsen

En annen fordel med papir var at redaktør hadde ganske stor kontroll på leseopplevelsen. Vi kunne legge til grunn at de fleste leserne begynte med innholdsfortegnelsen, skumleste forordet, og deretter leste tittel og ingress på hver artikkel som redaktøren hadde lagt fram i en gjennomtenkt rekkefølge.

På en skjerm navigerer lesere på helt andre måter, og mer individuelt. Redaktøren må legge bort sine ambisjoner om å styre leseopplevelsen.

Interessant nok er noe av det mest radikale du kan gjøre når du går fra papir til digitalt, å gjøre akkurat det samme: Hvis du gir ut et tidsskrift som pdf, gjør du noe helt annet. Ingen leser en pdf på samme måte som de leser papir. Skulle vi forsøkt noe digitalt som ligner papirutgaven, ville kanskje ebok vært et bedre valg.

Tidsvinduet

I konkurranse med alle andre digitale medier må du jobbe både for å få leserens oppmerksomhet i første omgang, beholde den, og få den på nytt senere.

Hvis leserne ikke har anledning til å lese akkurat når du presenterer innholdet, må du få deres oppmerksomhet neste gang de har tid og inspirasjon. Tidsskriftet blir jo ikke liggende til neste gang de rydder skrivepulten. Kanskje bør samme artikkel sendes flere ganger i ulike nyhetsbrev, selv om det kan virke masete. 

Dette gjelder kanskje særlig for vår målgruppe, byråkratene. De har det travelt – antakelig vesentlig travlere enn da Stat & Styring ble etablert. Få finner tid til å lese et tidsskrift på jobben; her skiller de seg fra forskere, som fortsatt har tidsskrift som arbeidsverktøy og føler de kan sette av et par timer til slikt en gang i mellom. Vi kan heller ikke forvente at mange offentlig ansatte skal velge å bruke tid på forvaltningsfaglige dypdykk i helgen.

Muligheten ligger i at de fleste drømmer om litt mer tid til faglig fordypning, og anledningen kommer fra tid til annen. Men den er ujevnt og tilfeldig fordelt mellom møter og tidsfrister: Ofte bare noen minutter, av og til kanskje en halvtime.