Velkommen til nye, gamle Stat & Styring

Stat & Styring er høyt elsket og mye lest, særlig blant en kjerne entusiaster av den type som tar det som et kompliment å bli kalt forvaltningsfaglige nerder.

Men innsikten og den faglige debatten som tidsskriftet er bærer av, fortjener mer oppmerksomhet, flere lesere og flere bidragsytere.

Det handler jo om et av samfunnets viktigste spørsmål: Hvordan legge til rette for at offentlige institusjoner leverer best mulig på sine samfunnsoppdrag?

Samme faglige ambisjoner

Stat & Styring er det eneste uavhengige norske mediet som er dedikert dette spørsmålet, og har tradisjon for å gå i dybden der andre medier skraper i overflaten. Det er et privilegium, og en forpliktelse.

Når Altinget nå overtar som utgiver, har vi de samme faglige ambisjonene som har formet Stat & Styring gjennom 35 år. Vi vil være lojale mot fagtidsskrift-tradisjonen som faglitterær sjanger, med god plass til lange resonnementer og mange nyanser – også om sære tema.

En særlig ambisjon er å peke på trender og utviklingstrekk som er så langsomme og abstrakte at de involverte kanskje ikke har lagt merke til det, men som fortjener oppmerksomhet og debatt.

Fagtidsskrift og lokalavis

Men vi skal også være noe mer enn et tradisjonelt fagtidsskrift. Det er ikke nytt; allerede førsteutgaven i 1991 framstod som en kombinasjon av et fagtidsskrift og en slags lokalavis for byråkratene i statsforvaltningen.

En særlig ambisjon er å peke på trender og utviklingstrekk som er så langsomme og abstrakte at de involverte kanskje ikke har lagt merke til det, men som fortjener oppmerksomhet og debatt.

Her var plass til dyptpløyende faglig debatt, nyheter, spisset debatt og ren underholdning.

– Offentlig sektor er i støpeskjeen. Mye spennende skjer, og i dette forum skal det bli plass til både konstruktiv kritikk og forslag. Blant de mest spennende forslag i dette nummer, er Arild Brocks etterlysning av en resultatkultur. Han foreslår nye indekser, skrev redaktør Bjørn Talén i forordet den gang.

Redaktøren stilte spørsmål om om «løven», altså staten, er blitt «for tung på labben», og at «summen av offentlige pålegg, ikke hvert enkelt, blir som en knugende granittpote på småbedriftenes smale skuldre».

I et av intervjuene var et hovedbudskap at «å unngå feil synes å premieres lettere i det offentlige enn nyskaping og resultater».

Tilsynelatende lite nytt under solen, altså. 

Politikere er ofte adressat

Kanskje føles det forstemmende at tematikken synes like relevant i dag. Men når vi fortsatt baler med de samme spørsmålene, betyr det ikke nødvendigvis at byråkratene ikke har lykkes. Det er også uttrykk for at offentlig forvaltning har innebygde spenninger som verken kan eller bør løses en gang for alle. Det ligger i oppdragets natur, og må jobbes hele tiden.

Samme førsteutgave ga også uttrykk for en erkjennelse i forvaltningen av at politikere ofte er adressat for forvaltningens utfordringer. Rune Gerhardsen, Odd Einar Dørum og Kristin Clemet var blant bidragsyterne til førsteutgaven.

Politikere legger rammene for forvaltningen; men like viktig: de styrer etter tur. I opposisjon uttaler de seg gjerne kritisk om hvordan forvaltningen løser sine oppgaver, men i neste omgang kan de få anledning til å gjøre noe med det.

Offentlig forvaltning har innebygde spenninger som verken kan eller bør løses en gang for alle. Det ligger i oppdragets natur, og må jobbes hele tiden.

Derfor gir det muligheter at Stat & Styring nå er en del av Altinget, som går i dybden på politikk og når fram til politiske miljøer. De to mediene vil samarbeide tett redaksjonelt og utveksle stoff med hverandre. 

Byråkratenes innsikt

Målgruppen for Stat & Styring er bredt formulert – offentlig ansatte, akademia, politikere og «samfunnet for øvrig». Vi ser likevel mest i retning ansatte i statlig og kommunal forvaltning, altså byråkratene. 

Vi trenger dem ikke bare som lesere, men også som kilder og bidragsytere. Det gjelder alle deler av organisasjonskartet. Norsk forvaltning preges av høy faglig kompetanse på alle nivå, og folk som jobber i førstelinjen og med spissede oppgaver har minst like mye som ledere å bidra med i en diskusjon om hvordan offentlige institusjoner bør styres og organiseres. Like viktig: De har arbeidserfaring som gjør at de ser forhold som ligger i ledernes blindsone.

Av ulike grunner deltar de sjelden i offentlig debatt om offentlig sektor, selv om de har grunnlovfestet ytringsfrihet til å uttale seg på egne vegne om hva de jobber med.

De er likevel aktive deltakere i debatt. Den viktigste samtalen om offentlig sektor skjer på alle landets offentlige arbeidsplasser, i møterom, på seminar og i kantiner, hver eneste arbeidsdag. Den er innsiktsbasert og løsningsorientert, og går i dybden – kanskje i motsetning til hva du tenker om debatten i media om offentlig sektor.

At det som diskuteres her, sjelden blir kjent utenfor hver enkelt arbeidsplass, er et tap for det offentlige ordskiftet og på sikt for offentlig sektor. 

Horisontal forvaltningsfaglig debatt

Offentlige institusjoner har relativt like utfordringer fordi de inngår i en lignende tradisjon, har sammenlignbare oppdrag og nesten identisk organisasjonsstruktur. Likevel skjer det relativt lite læring i form av erfaringsdeling og diskusjon på tvers av arbeidsplasser.

Det finnes møteplasser, blant annet i regi av DFØ, KS og Prosjektforum, i departementsfellesskapet, mellom fagfolk som har lignende oppgaver, og mange ledere møtes jevnlig. Men sett i lys av hvor mange ansatte det er i forvaltningen, er dette tynt.

I dag finnes ikke en bred arena for horisontal, løpende debatt mellom offentlig ansatte om forvaltningspolitiske spørsmål, som de fleste kjenner til og deltar i.

Vi vil derfor særlig invitere offentlig ansatte til debatten om offentlig forvaltning. De kan delta på vegne av sin institusjon, sine fagfelt og spesifikke ansvarsområder, på vegne av ansatte som tillitsvalgte, eller på egne vegne; avhengig av stilling, tematikk og hva de selv er komfortable med.