Det offentlige skal ikke være verdipolitisk spydspiss i kampen mot tek-gigantene

Debatten om digital suverenitet i det offentlige glir altfor lett over i en moralsk disiplin: Da må vi bare droppe tek-gigantene.
Det kan gi et kortvarig blaff av handlekraft. Men i staten, regionene og kommunene er poenget ikke å være en verdipolitisk spydspiss.
Poenget er å levere stabile tjenester til innbyggere og virksomheter – også når det er driftspress, sikkerhetshendelser, nye krav og geopolitisk uro.
Her er det avgjørende å skille mellom uavhengighet og suverenitet. Uavhengighet er å stå alene. Suverenitet er å kunne stå fast.
Man kan godt være uavhengig og svak: stå utenfor de store økosystemene, men samtidig mangle skala, support, kompetanse, robust drift og sikkerhet.
Og man kan omvendt godt være avhengig, men sterk, dersom avhengigheten er bevisst, kontraktsmessig håndtert, innarbeidet arkitektonisk og organisatorisk trent. Det offentlige bør ikke jakte renhet. Det bør jakte handlingsfrihet.
Symbolsk gevinst med produktivitetstap til følge
Derfor blir det problematisk når ambisjonen blir å komme hodestups ut av tek-gigantenes grep før man har kontroll på den teknologistabelen. Vi har allerede sett hvordan det kan se ut i praksis: Når verktøy ikke matcher arbeidsprosesser, integrasjoner og støtteapparat, blir regningen betalt i hverdagen.
Gevinsten beskrives ofte i symbolske termer, mens konsekvensen kan være produktivitetstap, flere supporthenvendelser, uklare arbeidsprosesser, flere spesialløsninger – og et eksploderende kompetansekrav.
Det er mulig å bytte, men det er ikke friksjonsfritt.
Jan Damsgaard
Professor, Institut for Digitalisering, Copenhagen Business School
Det danske digitaliseringsdepartementets eget forsøk med LibreOffice illustrerer poenget. Ambisjonen om mindre avhengighet er forståelig, men departementet har også åpent sagt at man må kunne rulle tilbake dersom det blir for tungvint i praksis.
Det er ikke et nederlag – det er en realistisk erkjennelse av at kontorpakken ikke er en app man bare bytter. Og Region Midtjyllands farvel til LibreOffice og Aarhus Kommunes planer om å fase ut Office-pakken peker i samme retning. Det er mulig å bytte, men det er ikke friksjonsfritt.
Spredning skaper ikke suverenitet
Det er også her mange suverenitetsdebatter havner i grøften: Man tror at spredning i seg selv skaper suverenitet.
Men dersom man sprer seg utover en broket bukett av eksotiske verktøy som ingen kan drifte sikkert, som ikke henger sammen, og som øker kompleksiteten i support og sikkerhet, så får man ikke handlingsfrihet – man får driftsrisiko.
Det offentlige driver ikke en privat verktøykasse.
Jan Damsgaard
Professor, Institut for Digitalisering, Copenhagen Business School
Åpen kildekode kan fungere utmerket, men krever ofte betydelig mer intern it-kompetanse og profesjonell drift dersom det skal være stabilt i stor skala.
Det er ikke et argument mot åpen kildekode. For ja, som privatperson finnes det ofte alternativer som fungerer fint, og det finnes gode guider til å bytte. Men det offentlige driver ikke en privat verktøykasse.
Det offentlige driver et produksjonsmiljø. Her er «kontorpakken» ikke bare tekstbehandling; den henger sammen med tilgangsstyring, saksprosesser, arkivering, samarbeid på tvers, compliance og driftssikkerhet.
Gisler i en kamp mot tek-gigantene
Når man bytter ut det øverste laget i teknologistabelen uten å ha kontroll på identitet, dokumentstandarder, integrasjoner, sikkerhetsdrift, utdannelse og support, kan man ende med å bli mer uavhengig av én leverandør – men samtidig svakere som organisasjon, fordi driften blir mer sårbar og arbeidslivet mer friksjonsfylt.
Derfor bør digital suverenitet i det offentlige forstås som kapabilitet, ikke som holdning. Kapabilitet er evnen til å styre sin tech-stabel slik at man kan skifte retning uten at driften bryter sammen.
Det handler om å kunne stille krav, ikke bare velge alternativer.
Jan Damsgaard
Professor, Institut for Digitalisering, Copenhagen Business School
Det handler om å vite hvor man er låst – og hvor man kan åpne for utskiftninger uten å forringe kjerneleveransen. Det handler om å kunne stille krav, ikke bare velge alternativer.
Og det handler om å trene på omstilling: kunne fortsette driften i redusert tilstand, kunne flytte data uten å miste kontekst og historikk, og kunne gjenopprette kritiske funksjoner innenfor en realistisk tidshorisont.
Det offentlige må gjerne dytte tek-markedet i en bedre retning. Men det bør skje ved å bygge styring, standarder og handlingsfrihet – ikke ved å gjøre medarbeidere og innbyggere til gisler i en kamp som mest av alt blir en protestsang mot noe vi ikke selv har bygget.
Suverenitet er ikke å stå alene. Suverenitet er å kunne stå fast når det blir vanskelig – og fortsatt levere.
---
Denne kronikken ble først publisert i Altinget Danmark. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.
Innsikt

Arild Hermstad spør Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?Besvart
Dagfinn Henrik Olsen spør Astri Aas-HansenEr det i tråd med forutsetningene for stillingen og hensynet til beredskap at HRS-direktøren i begrenset grad er til stede ved hovedkontoret i Bodø?Besvart
Frank Edvard Sve spør Jens StoltenbergKan statsråden sette opp daglige prisfastsettinga for diesel og bensin inn til Norge i mars 2026, med og utan avgifter?Besvart
- Tung må gire opp om norske tekmiljøer skal bli reelle alternativer
- Nei til suverenitet: Digitaliseringsministeren velger å forvalte digital avhengighet
- Statens konsulentbruk øker, tross regjeringens ambisjon om reduksjon
- Statsråder slår fast ansattes frihet til å ytre seg kritisk – også til Stortinget
- «Og aldri skal teknologi og byråkrati møtes». Vi trenger en tydeligere politisk visjon for digitalisering av forvaltningen.

















