Statsråder slår fast ansattes frihet til å ytre seg kritisk – også til Stortinget

Det samme gjorde Stoltenberg, som viser til at Etiske retningslinjer for statstjenesten sier at «Verken arbeidsgiver eller kolleger må lage vanskeligheter av noen art for den som innenfor disse rammene ytrer seg offentlig og kritisk.»

For lærere er arbeidsgiver oftest en kommune eller fylkeskommune, mens Stoltenberg implisitt henvendte seg til statlige etater.

Stortinget kjenner ikke bare statsråden 

Finansminister Jens Stoltenberg svarte på spørsmål fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) om hvorvidt ansatte i Tolletaten står fritt til å uttale seg om utfordringer for etaten til stortingsrepresentanter. Bakgrunnen var at stortingsrepresentanten ikke hadde fått tillatelse til å besøke tollstasjoner. 

I deler av statsforvaltningen hersker en utbredt oppfatning at ansatte i underliggende etater ikke bør snakke med partier eller representanter på Stortinget om hvordan de opplever forhold på arbeidsplassen. Dette er kanskje avledet av prinsippet at «Stortinget kjenner bare statsråden»; i så fall en misforståelse i lys av bakgrunnen for dette uttrykket, som handler om ansvarsfordeling mellom Stortinget og forvaltningen etter 1884. 

Svaret fra statsråden var entydig: «I likhet med statsansatte for øvrig står ansatte i Tolletaten fritt til å uttale seg [til stortingsrepresentanter]». Han viste så til Etiske retningslinjer for statstjenesten sier at «Statsansatte, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om statens virksomhet og alle andre forhold». Stoltenberg sa ingenting om hvorvidt kontakt mellom etatsansatte og stortingsrepresentanter var gjenstand for egne regler – skrevne eller uskrevne – eller andre hensyn. 

Svaret kan vanskelig forstås på andre måter enn at regjeringen mener at det ikke er spesielle begrensninger på hva offentlig ansatte kan si til stortingsrepresentanter, sammenlignet med enhver annen ytring. Det gjelder selvsagt bare for ansattes ytringer på egne vegne; formell kommunikasjon mellom institusjoner er gjenstand for strenge føringer. 

Lojalitetsplikten gjelder selvsagt også for slike ytringer, og Stoltenberg refererte til Etiske retningslinjer for statstjenesten som sier at «Det er bare ytringer som kan skade virksomhetens saklige og legitime interesser, som vil bryte lojalitetsplikten».

Det er vanskelig å se for seg hvordan det kan skade en etats saklige og legitime interesser om Stortinget blir kjent med hvordan de ansatte opplever utfordringer i etaten. Dersom departementet og regjeringen mener at lojalitetsplikten på tolkes med tanke på særlige hensyn i forholdet til folkevalgte, ville det vært unaturlig å ikke nevne det her.

Radikalt brudd med gjengs oppfatning

At det er nettopp finansministeren som sier dette, er interessant siden Finansdepartementet er kjent for å være særlig opptatt av informasjonsflyten mellom underliggende etater og Stortinget. Det er blant annet reflektert i Finansdepartementets instrukser til sine underliggende etater, med særlig strenge prosedyrer.

Hvis det gjelder for Finansdepartementets underliggende etater, må det iallfall gjelder for andre. For ansatte i departementene er det naturlig å tolke lojalitetsplikten på andre og strengere måter, men de er unntaket: For mange av de nærmere 170.000 statsansatte i underliggende virksomheter, er dette et radikalt brudd med hva som er gjengs oppfatning.  

Dette kan også være relevant i lys av en annen nylig korrespondanse mellom Stortinget og regjeringen: To stortingsrepresentanter uttrykte bekymring med henvisning til Stat & Styrings omtale av at Bufetat og Bufdir avga felles høringsuttalelse om organisering av framtidens barnevern, slik at det ikke ble synliggjort hvorvidt Bufetat kan ha sine egne vurderinger av viktige spørsmål. 

Barne- og familieminister Lene Vågslid forsvarte beslutningen. Hun berørte imidlertid ikke ansattes ytringsfrihet, som hun heller ikke var spurt om.

I lys av svaret fra hennes kollega Stoltenberg, er det likevel ingen tvil om at ansatte i Bufetat, på lik line med med Tolletatens ansatte, «står fritt til å uttale seg om utfordringer for etaten til Stortingsrepresentanter, selvsagt innfor rammen av taushetsplikt og lojalitetsplikt», og at arbeidsgiver ikke har lov å lage vanskeligheter av noen art overfor de som «innenfor disse rammene ytrer seg offentlig og kritisk».