Kostnadsoverskridelser er ikke normen i store offentlige prosjekter

De fleste statlige prosjekter leverer innenfor rammen

Omfattende evalueringer av store statlige prosjekter viser at kostnadsoverskridelser etter vedtatt kostnadsramme er unntaket, ikke regelen. Rundt tre av fire prosjekter gjennomføres innenfor rammene Stortinget fastsetter. Dette skyldes ikke tilfeldigheter, men et system som gjennom flere tiår er blitt styrket gjennom faseinndelte prosesser, ekstern kvalitetssikring, mer profesjonelle byggherremiljøer og systematisk bruk av usikkerhetsanalyser.

Rundt tre av fire prosjekter gjennomføres innenfor rammene Stortinget fastsetter.

Morten Welde

At enkelte prosjekter opplever betydelige utfordringer, betyr ikke at vi står overfor en strukturell svikt. Det betyr at noen prosjekter, ofte de mest komplekse og de som gjennomføres i urbane områder, er mer krevende enn andre. De er derfor heller ikke representative for porteføljen som helhet.

Vi må skille mellom tidligfase og gjennomføringsfase

I debatten blandes det ofte mellom kostnadsvekst i tidlige utredningsfaser og overskridelse av vedtatt kostnadsramme. Dette skaper inntrykk av en systematisk budsjettdisiplin på vidt gap, men sammenblandingen er analytisk feil. Mange prosjekter får økte anslag i planleggingsfasen – nettopp fordi kvaliteten på beslutningsunderlaget forbedres før politikerne låser rammene. At beslutningstakere ofte er dårlige til å si nei, selv om kostnadene har løpt løpsk, er ikke noe prosjektfaglige miljøer i stat og kommuner kan ta ansvar for.

Eierstyring er viktig

Men selv om kostnadsoverskridelser ikke er normen, betyr ikke dette at alt fungerer optimalt. Jeg er helt enig med Bendiksen og Meland: God eierstyring er avgjørende for prosjektsuksess. Forskningen viser at prosjekter som lykkes, kjennetegnes av tydelige bestillinger, stabile beslutninger og eiere som følger opp prosjektene gjennom hele løpet – ikke bare ved oppstart. Mange av utfordringene vi ser i enkeltsaker handler om svake eller uklare eierroller, hyppige oppdragsendringer, svak styring av eksterne interessenter og manglende avklaringer om ambisjonsnivå, kvalitet og funksjonalitet. På dette området har både statlige og kommunale virksomheter mer å gå på.

Enkeltsaker skaper et skjevt bilde

Den offentlige debatten preges av store enkeltsaker. Vikingtidsmuseet, Livsvitenskapsbygget og Fornebubanen er eksempler på prosjekter som er svært store og med en særegen risiko og kompleksitet. Det er riktig at disse og flere andre store prosjekter gjennomført i år preget av pandemi og krig, opplever store utfordringer. Svært store prosjekter har noen egenskaper som gjør både planlegging og gjennomføring spesielt krevende. Det er et område som krever spesiell oppmerksomhet i årene fremover. Slike prosjekter kan imidlertid ikke brukes som generaliserbart grunnlag for å beskrive offentlige investeringer generelt.

Svak læring

Det er også grunn til å støtte artikkelforfatternes syn på at bruken av etterevalueringer er for sporadisk og lite systematisk. Etterevalueringer kan vise hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Likevel er det bare unntaksvis at organisasjoner tar lærdommene inn i sine styringssystemer på en strukturert måte. Læring og erfaringsoverføring er for personavhengig og uformell. Det er et paradoks: Staten investerer milliarder hvert år, men kun en liten del av kunnskapen fra tidligere prosjekter brukes aktivt når nye skal planlegges. Det kan svekke kvaliteten på beslutningsgrunnlaget og øke risikoen for at feil gjentas.

Norge ligger internasjonalt i toppsjiktet

Det norske systemet for planlegging og styring av store statlige investeringsprosjekter er internasjonalt anerkjent. Norge er blant landene som har best kontroll på kostnadene i gjennomføringsfasen av store prosjekter. Det kommer sjelden frem i den offentlige debatten, men er veldokumentert i en rekke forskningsstudier. Jeg anbefaler at Bendiksen, Meland og andre med interesse for prosjektstyring konsulterer denne forskningen fremfor anekdotiske eksempler fra media.

Norge er blant landene som har best kontroll på kostnadene i gjennomføringsfasen av store prosjekter. 

Morten Welde

En bedre debatt krever mer presisjon

At store offentlige investeringer skaper engasjement er positivt, og jeg er enig med artikkelforfatterne i at svak eierstyring og manglende læring er områder som fortjener økt oppmerksomhet. Men debatten må bygge på fakta. Når vi feilaktig fremstiller kostnadsoverskridelser som normalen, skygger vi for det egentlige problemet: at tidlig politisk binding, svake alternativvurderinger og manglende prioritering i politiske prosesser kan lede til prosjekter som burde vært stoppet, forenklet eller aldri vedtatt.

Det vi trenger er derfor ikke retorikk om at «alt løper løpsk», men en mer presis diskusjon om:

• hvordan prosjekter velges
• hvordan behov defineres
• hvordan tidligfasen styres
• hvordan man sier nei – tidligere og oftere

Den overordnede lærdommen er enkel: Kostnadsoverskridelser er ikke normen i store offentlige investeringsprosjekter. Men store og kostbare feilbeslutninger kan bli normen dersom vi ikke tar tidligfasen på alvor.

Kilder:

Welde, M., Aass, T. og Haaskjold, H. (2025). Kostnadskontroll i prosjekters tidligfase: Erfaringer etter innføring av styringsmål og endringslogg. Concept-rapport nr. 79.

Welde, M. og Engebø, A. (2024). Kostnadsoverskridelser og forsinkelser i store statlige prosjekter – en oppdatering. Concept arbeidsrapport 2024-1.

Welde, M., Volden, G.H. og Engebø, A. (2024). Hvor godt lykkes norske vegprosjekter? En oppsummering av 14 etterevalueringer. Concept arbeidsrapport 2024-4.