Tobias Drevland Lund
 svarer 
Emilie Enger Mehl

Vil statsråden instruere UDI om hvordan forholdsmessighetsvurderingen etter statsborgerloven § 26 fjerde ledd skal utøves?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1294 (2023-2024)

Vil statsråden instruere UDI om hvordan forholdsmessighetsvurderingen etter statsborgerloven § 26 fjerde ledd skal utøves, for å ivareta lovgivers intensjon og sikre at praksis ikke er i strid med Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen?

Forrige uke vant en palestinsk mann gjennom i Borgarting lagmannsrett med at vedtaket om tilbakekall av mannens norske statsborgerskap var ugyldig og i strid med Norges forpliktelser etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8. Mannens sak har vært omtalt i flere medier over noe tid. Mannen kom til Norge i 1990.
Dette er den første saken som har vært til behandling i lagmannsretten siden forholdsmessighetsvurderingen i statsborgerloven § 26 fjerde ledd ble lovfestet, og retten har konkludert med at Utlendingsnemnda har en uriktig forståelse av hva som var Stortingets intensjon med den nye forholdsmessighetsbestemmelsen.

Lagmannsretten uttaler klart og tydelig at vedtaket som ble fattet om tilbakekall av mannens statsborgerskap ikke er i samsvar med lovgivers intensjon, og uttaler blant annet:

«[…] Tilbakekall av statsborgerskap etter meget lang botid kan derfor potensielt bli en aktuell problemstilling for svært mange, noe som vil rime dårlig med de vurderingene lovgiver bygget på ved vedtakelsen av § 26 fjerde ledd. Som nevnt var forholdsmessighetsvurderingen ment å ivareta de samme hensynene som en foreldelsesfrist, og ha karakter av en sikkerhetsventil for særlige tilfeller, slik det fremheves i etterarbeidene. Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at UNEs vedtak og beslutning er uforholdsmessige og derfor ugyldige. Lagmannsretten mener at for personer med så lang botid og så langvarig statsborgerskap som har, må det noe mer til enn uriktig opplysning om nasjonalitet, selv om dette er alvorlig nok, for å tilbakekalle statsborgerskap. I motsatt fall er det vanskelig å se at en forholdsmessighetsvurdering vil ha noen realitet […]».

Svar fra mandag 26. februar 2024

Forholdsmessighetsvurderingen etter statsborgerloven § 26 fjerde ledd er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolen. Som begrunnelsen for spørsmålet om jeg vil instruere UDI om hvordan forholdsmessighetsvurderingen skal utøves, viser representanten Tobias Drevland Lund til en dom avsagt av Borgarting lagmannsrett 12. februar i år.
Dommen er ennå ikke rettskraftig. Jeg legger videre til grunn at UDI og UNE løpende vurderer domstolsavgjørelser og hvilken betydning de kan ha for praksis. På nåværende tidspunkt ser jeg ikke behov for å instruere UDI om tolkningen av statsborgerloven § 26 fjerde ledd.

Jeg er opptatt av at forholdsmessighetsvurderingen i saker om tilbakekall av statsborgerskap praktiseres i tråd med lovgivers intensjon. Mitt departement lyste derfor ut et forskningsoppdrag i desember 2023 for å få utredet hvilken effekt endringene i regelverket for tilbakekall av statsborgerskap i 2020 har hatt på praksis. Utredningen skal blant annet omfatte gjennomgang av vedtak og rettsavgjørelser, og det skal vurderes om det er behov for endringer i UDIs og/eller UNEs praksis for å ivareta lovgivers intensjon med regelverket.

Sluttrapporten for utredningen skal etter planen foreligge ved årsskiftet.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00