Mímir Kristjánsson
 svarer 
Emilie Enger Mehl

Har ministeren oversikt over hvor stor andel av bedriftene som går konkurs på grunn av skatte og avgiftskrav som er knyttet til økonomisk kriminalitet og/eller arbeidslivskriminalitet?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1280 (2023-2024)

Har ministeren oversikt over hvor stor andel av bedriftene som går konkurs på grunn av skatte og avgiftskrav som er knyttet til økonomisk kriminalitet og/eller arbeidslivskriminalitet og hvor mange av disse som faktisk blir straffet for arbeidslivskriminalitet?
Viser til Fair Play Bygg Oslo og omegn sitt arbeid med å avdekke kriminalitet i byggebransjen, sist omtalt i nettsak hos NRK 11. februar, på Dagsrevyen 12. februar og i dokumentarserien på TV2 «Norge bak fasaden» i episoden «Vill vest i byggebransjen» sendt 12. februar. NRKs undersøkelser viser at arbeidsgiveren omtalt i nettsaken 11. februar, Daugela, har eid eller hatt nøkkelroller i mer enn 30 selskaper i Norge og vært involvert i minst seks andre selskaper som står i andres navn. I NRK-saken står det videre at 21 av dem er konkurs eller er blitt tvangsoppløst og at i de fleste konkursene har det manglet enten skatt, moms eller arbeidsgiveravgift. Daugela har fortsatt å drive business ved å ha sentrale roller i selskaper som er registrert i noen andres navn, blant annet enkeltpersonforetak, selv om han har konkurskarantene. Arbeidstilsynet har undersøkt selskapene hans mange ganger og ulike deler av norske myndigheter har kjent til Daugelas virksomhet i mange år.
Når kriminelle bakmenn, som politiet og arbeidstilsynet har god kjennskap til, kan operere i årevis i arbeidslivet uten å bli stoppet, er vi nødt til å spørre hva som skal til for å få stoppet disse kriminelle?
Et problem som går igjen i mange av disse sakene er at det ikke finnes god nok oversikt over omfanget av a-krim eller i hvor stor grad man lykkes med å bekjempe det.

Svar fra fredag 23. februar 2024

Regjeringen er opptatt av at etatene som jobber sammen mot arbeidslivskriminalitet har et velfungerende samarbeid. Departementene har derfor gitt de berørte etatene i oppdrag å videreutvikle dette samarbeidet, blant annet med utgangspunkt i en evaluering som departementene tok initiativ til å gjennomføre i 2022. Regjeringen er opptatt av at dette utviklingsarbeidet blir prioritert og etatene har i den sammenheng konkretisert fremdriftsplanen for 2024 innen ulike områder.
Regjeringen vil denne våren legge frem en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet hvor også situasjonsbildet vedrørende arbeidslivskriminalitet vil bli omtalt nærmere. I meldingen vil det bli presentert tiltak som blant annet skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget, kompetansen og etatenes samlede evne til å bekjempe useriøse aktørers mulighet til å utnytte og undergrave våre arbeidslivsordninger.
Fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har jeg fått opplyst at Arbeidstilsynet er bedt om å legge til grunn en streng reaksjonsbruk ut fra alvorlighetsgrad og vesentlighet ved avdekket brudd på regelverket. Arbeidstilsynet har i de siste årene økt bruken av overtredelsesgebyrer i alvorlige saker betydelig. I høst hadde Arbeids- og inkluderingsdepartementet på høring et forslag om å øke den øvre rammen for overtredelsesgebyr. Høringen vil bli fulgt opp med en lovproposisjon i vår.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet er også i gang med en bredere utredning av Arbeidstilsynets virkemiddelapparat. I denne utredningen vil blant annet Arbeidstilsynets tilgang til informasjon og tilsynets sanksjonsapparat bli vurdert. Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å sende forslag på høring før sommeren 2024.
Jeg vil også legge til at Økokrim har fremsatt forslag til nye virkemidler hvor etatene i fellesskap kan agere på lovbrudd på et tidligere tidspunkt enn i dag. Forslagene er rettet mot endring av arbeidsmiljøloven for å styrke Arbeidstilsynet og samspillet med politiet. Virkemidlene kan egne seg også for andre forvaltningsområder innen kontroll, men det er viktig å starte et sted hvor det etter politiets og påtalemyndighetens syn er påvist et særlig praktisk behov for slike nye og målrettede virkemidler. Forslaget fra Økokrim ligger nå til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00