Tor André Johnsen
 svarer 
Emilie Enger Mehl

Hva har statsråden gjort for å bedre landets tilfluktsromkapasitet, og hvor mye har kapasiteten økt fra 03.03.22 til 20.02.24?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1306 (2023-2024)

Hva har statsråden på de 712 dagene som har gått siden besvarelsen av mitt skriftlige spørsmål nr. 15:1438 (2021-2022) gjort for å bedre landets tilfluktsromkapasitet, og hvor mye har kapasiteten økt fra 03.03.22 til 20.02.24?
Det vises til mitt skriftlige spørsmål om det er tilstrekkelig kapasitet ved norske tilfluktsrom til at hele befolkningen kan beskyttes i en eventuell krisesituasjon, jf. Dokument 15:1438 (2021-2022). Det ble også etterspurt om statsråden vil ta initiativ til utbygging av flere tilfluktsrom, dersom dagens kapasitet ikke er god nok til å beskytte hele befolkningen i en eventuell krisesituasjon. Spørsmålet ble innlevert og oversendt den 03.03.22, og statsråden besvarte spørsmålet den 11.03.22. Det vises særlig til følgende deler statsrådens besvarelse:

«I dag har Norge i underkant av 20 000 tilfluktsrom med plass til ca. 2,5 mill. personer. Disse er fordelt på ca. 600 offentlige tilfluktsrom med plass til ca. 300 000 personer og ca. 19 000 private tilfluktsrom med ca. 2,2 mill. plasser. Tilfluktsrommene har en dekningsgrad på om lag 50 pst. av befolkningen, men det er store regionale forskjeller på landsbasis.»

«Jeg viser til at sikkerhetssituasjonen i Europa har endret seg betydelig siden Stortinget sist gjorde vurderinger knyttet til tilfluktsrom og øvrige sivile beskyttelsestiltak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden, Innst. 275 S (2020-2021) i mars 2021. Parallelt med arbeidet som pågår i DSB, vurderer derfor regjeringen løpende om det er nødvendig å igangsette ytterligere arbeid med tilfluktsrom.»

Da det nå har gått 712 dager siden besvarelsen av nevnte spørsmål, bes det om en tilbakemelding på hva statsråden på denne tiden har foretatt seg for å bedre landets tilfluktsromkapasitet. Det bes videre opplyst hvor stor økningen av tilfluktsromkapasiteten er fra besvarelsen av spørsmål 15:1438 og til innsendelsen av dette skriftlige spørsmålet.

Svar fra tirsdag 27. februar 2024

Jeg viser også til mine tidligere svar på spørsmål fra representanten om tilfluktsrom, jf. dokumentene 15:1438 (2021-2022) og 15:1030 (2022-2023). Tilfluktsrom er et av flere tiltak for å beskytte sivilbefolkningen i krig eller når krig truer (sivile beskyttelsestiltak). De sivile beskyttelsestiltakene baseres på 1) rettidig befolkningsvarsling med høy dekningsgrad, 2) hensiktsmessig evakuering til trygge oppholdssteder og 3) egenberedskap. Tilfluktsrom er et viktig tiltak og en del av konseptet med hensiktsmessig evakuering til trygge oppholdssteder.

Tilfluktsrom er i lovverket definert som permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger. Gjeldende regulering har blant annet regler om plikt til å bygge tilfluktsrom, plikt til å holde rommene i forsvarlig stand og om klargjøring og drift av rommene i beredskapssituasjoner.

Etter lovverket kan kommuner og private pålegges å bygge tilfluktsrom i det omfanget som til enhver tid anses formålstjenlig. I utgangspunktet skal det bygges private tilfluktsrom ved oppførelse av bygg som overstiger 1000 m2 bruksareal i tilfluktsrompliktige kommuner og offentlige tilfluktsrom til 20 % av innbyggerne i slike kommuner. I 1998 besluttet imidlertid Stortinget en midlertidig byggestopp av tilfluktsrom i nye bygninger inntil et nytt beskyttelseskonsept kommer på plass. Alle som i dag søker om fritak for å bygge tilfluktsrom får derfor fritak fra denne byggeplikten, i samsvar med Stortingets beslutning.

Eier og (fredstids) bruker er ansvarlig for å holde eksisterende tilfluktsrom i forsvarlig stand. Tilfluktsrommene kan i fredstid anvendes til annen aktivitet så lenge verneevnen (beskyttelsesgraden) ikke forringes og tilfluktsrommet i en beredskapssituasjon kan klargjøres til bruk innen 72 timer. Sivilforsvaret er ansvarlig for klargjøring og drift av offentlige tilfluktsrom i beredskapssituasjoner. Kommunene plikter å bidra til gjennomføring av Sivilforsvarets oppgaver, for å sikre en best mulig ivaretakelse av sivilbefolkningen i en beredskapssituasjon. Eier (alternativt bruker, om dette er avtalt særskilt) av private tilfluktsrom har ansvaret for tilfluktsromtjenesten i disse tilfluktsrommene. Tilfluktsrom som beskyttelseskonsept er avhengig av at befolkningen gis tilstrekkelig varsling før et angrep starter og må derfor kombineres med et godt utbygd varslingssystem (tyfoner og nødvarsel).

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) leverte 21.12.2022 en rapport til departementet med anbefalinger til det videre arbeidet med sivile beskyttelsestiltak, herunder tilfluktsrom. Noen tiltak er iverksatt. Sivilforsvaret retter nå tydelig fokus mot sine ansvar innenfor sivilbeskyttelse og det særlig innenfor tilfluktsromordningen. Sivilforsvaret har nå blant annet justert grunnutdanningen for sine tjenestepliktige for å gi større plass til sivilbeskyttelse generelt, og tilfluktsrom spesielt. Sivilforsvaret har i dette lagt mer vekt enn tidligere på at de skal evne å drifte tilfluktsrom ved behov. I tillegg øves nå også sivilbeskyttelse og tilfluktsrom årlig i sivilforsvarsdistriktene, noe som gjør at de tjenestepliktige som har gått tidligere grunnutdanning på sikt blir tilført de nye modulene innen blant annet tilfluktsromtjeneste. Sivilforsvaret jobber også mye ut mot både kommuner og andre eiere av tilfluktsrom for å sikre at de er bevisste sitt ansvar i dette. Eierne skal sikre at rommene vedlikeholdes, og kommuner har blant annet sammen med Sivilforsvaret et ansvar i driften av offentlige tilfluktsrom.

Det er viktig at vi ikke ser arbeidet med tilfluktsrom isolert. Det er gjort, og pågår, annet viktig arbeid med de sivile beskyttelsestiltakene. Regjeringen fikk blant annet i 2023 på plass en mobilbasert løsning for befolkningsvarsling, det pågår et arbeid med oppdatering av egenberedskapsrådene og DSB jobber med videre utvikling av konseptet med hensiktsmessig evakuering til trygge oppholdssteder.

Regjeringen har tidligere varslet at den vil legge frem en stortingsmelding om totalberedskap i løpet av 2024. Meldingen vil blant annet være en oppfølging av NOU 2023: 17 fra Totalberedskapskommisjonen. Kommisjonen anbefaler å videreutvikle de sivile beskyttelsestiltakene. Anbefalingen vurderes i meldingsarbeidet.

Som følge av Stortingets beslutning i 1998 om en midlertidig suspensjon av plikten til å bygge tilfluktsrom i nye bygninger, har kapasiteten sunket noe fra år til år, inkludert perioden representanten spør om konkret. Dette som følge av at det ikke bygges nye tilfluktsrom samtidig som det blir flere folk i landet og noen tilfluktsrom forsvinner når eldre bygg med tilfluktsrom rives. DSB har opplyst til meg at dekningsgraden på tilfluktsrom nå er på om lag 45 prosent av befolkningen.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00