Terje Halleland
 svarer 
Terje Aasland

Under hvilke forutsetninger ser statsråden for seg at et gasskraftverk kan driftes på Melkøya for å holde strømprisen nede etter 2030?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1960 (2023-2024)

Under hvilke forutsetninger ser statsråden for seg at et gasskraftverk kan driftes på Melkøya for å holde strømprisen nede etter 2030, jeg tenker på hvem som skal eie, betale og drifte gasskraftverket – samt hvordan dette skal kunne skje innen gjeldende lov og regelverk?
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum uttalte til energiwatch den 11.august 2023 følgende: «Ingenting av dagens kraft i Finnmark skal gå til å elektrifisere Melkøya, det skal være ny kraft. Dersom vi ikke får ny kraft inn så skal dagens gasskraftverk fortsatt benyttes.». I anleggskonsesjonen for å bygge og drifte nettanlegg på Melkøya er imidlertid følgende vilkår formulert i vedtaket: «Rettighetshaverne skal, dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier at det er nødvendig, medvirke til å få etablert en avtalebasert løsning med staten om periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til utløpet av konsesjonen på anlegget.»
Her er det tatt inn vilkår som avgrenser driften til «Periodevis drift», og som gjerne betyr at anlegget kun kan kjøres som et reservegasskraftverk til bruk kun i svært anstrengte kraftsituasjoner. Dette vil i så fall ikke være innenfor gjeldene konkurranselovgivning og kunne bryte med både forbud mot statsstøtte og markedsmanipulasjon. Det hadde blitt satt pris på om energiministeren kunne klargjøre dette litt grundigere.

Svar fra tirsdag 14. mai 2024

Energidepartementet godkjente 8. august 2023 endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG og ga konsesjon til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya. Situasjonen for kraftsystemet i Finnmark ble hensyntatt i vedtakene.

Regjeringen lanserte samtidig et mål om at det innen 2030 skal etableres ny kraftproduksjon i Finnmark på nivå med det økte uttaket på Hammerfest LNG, og at ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift, forutsatt at det gis konsesjoner.

Departementet stilte videre vilkår i vedtakene knyttet til Snøhvit Future-prosjektet om at rettighetshaverne tidligst 1. januar 2030 kan øke sitt effektuttak utover det de har rett til å ta ut i dag, med mindre departementet bestemmer noe annet. Det fremgår videre av vedtakene at dersom hensynet til kraft- og/eller effektbalansen tilsier det, vil departementet før 1. januar 2030 gå i dialog med rettighetshaverne for å finne avtalebaserte løsninger for å sikre periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til utløpet av konsesjonen på anlegget i 2033. En avtalebasert løsning kan for eksempel være at rettighetshaverne driver anlegget i særlige perioder eller at staten overtar anlegget. En vurdering av behov for en slik løsning vil skje senest i 2028. Det ble derfor også stilt som vilkår for vedtakene at: «Rettighetshaverne skal, dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier at det er nødvendig, medvirke til å få etablert en avtalebasert løsning med staten om periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til utløpet av konsesjonen for anlegget.».

Forutsetningene for en slik avtalebasert løsning er altså at hensynet til kraft- og/eller effektbalansen tilsier at det er nødvendig. Vurdering av behovet for en slik løsning vil skje senest i 2028. Forutsetningene representanten ber om en redegjørelse for vil inngå i denne vurderingen.

0:000:00