Tobias Drevland Lund
 svarer 
Terje Aasland

Hvor stort areal vil det kreve å bygge ut 6,6 TWh vindkraft på land eller for å bygge ut 6,6 TWh bakkemontert solkraft?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2169 (2023-2024)

Hvor stort areal vil det kreve å bygge ut 6,6 TWh vindkraft på land eller for å bygge ut 6,6 TWh bakkemontert solkraft?
I NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse anslås kraftbruken i bygningsmassen til om lag 62,2 TWh i 2030, gitt eksisterende politikk og virkemidler. En reduksjon på 10 TWh i hele bygningsmassen sammenlignet med 2015 innebærer at målet for 2030 blir 55,6 TWh. NVEs vurdering av dette målet er at det er ambisiøst, men mulig.
Differansen mellom kraftbruken i bygningsmassen gitt eksisterende politikk og virkemidler, og et mål for 2030 på 55,6 TWh som foreslått av NVE er 6,6 TWh. Et alternativ til å redusere kraftbruken i bygningsmassen er å bygge landbasert vindkraft eller bakkemontert solkraft.
Statsråden må gjerne oppgi arealbruken i både km² og i antall fotballbaner.

Svar fra fredag 7. juni 2024

Hvor stort areal ulike typer energiproduksjonsanlegg vil kreve per produsert GWh eller TWh er vanskelig å tallfeste eksakt. For det første vil det alltid være individuelle forskjeller mellom anlegg og områdene de planlegges i. Dette påvirker arealbruken. For det andre er det ulike oppfatninger av hva det faktiske arealbeslaget som følge av en kraftutbygging er. Dette gjelder spesielt for vindkraftanlegg som består av turbiner spredt ut over store planområder. Hvorvidt områdene imellom og rundt turbinene anses som «beslaglagt» er et spørsmål om både visuell oppfatning og om hvilke kvaliteter som vektlegges. For eksempel vil mange typer naturverdier være helt upåvirket utenfor det nedbygde arealet, mens andre vil påvirkes vesentlig av barriereeffekter og aktivitet i området.
Dersom man skal bygge ut 6,6 TWh bakkemontert solkraft vil arealbeslaget basert på tall fra innkomne prosjekter hos NVE utgjøre om lag 86 km² eller drøyt 12 000 fotballbaner. Arealbehovet basert på et gjennomsnittlig planområde for 6,6 TWh vindkraft vil med utgangspunkt i tall fra NVE kunne utgjøre om lag 230 km², tilsvarende om lag 32 000 fotballbaner. Det direkte arealinngrepet fra 6,6 TWh vindkraft er i størrelsesorden 10 km², tilsvarende om lag 1450 fotballbaner. Etter revegetering av anleggsveger mv. etter utbygging er det direkte arealinngrepet fra 6,6 TWh vindkraft på om lag 8 km², tilsvarende om lag 1 110 fotballbaner.
Anslagene bygger på gjennomsnittstall for arealbruk, der det særlig for vindkraft er relativt store variasjoner mellom anleggene. Tallene for bakkemontert solkraft er basert på planlagte anlegg, der det kan komme endringer ettersom en får erfaring fra bygging under norske forhold.
All kraftutbygging, men også andre former for utbygging i Norge fremover, vil stå i arealkonflikter med naturverdier og eller andre interesser. Derfor ønsker regjeringen å styrke innsatsen på energieffektiviseringstiltak og lokal kraftproduksjon på allerede nedbygde områder, som for eksempel på eksisterende bygningsmasse.
Avveiningen mellom samfunnets behov for mer fornybar og billig kraft, og bevaring naturverdier er noe energimyndighetene gjør i dag, og vil fortsette å gjøre i fremtiden.

0:000:00