Marius Arion Nilsen
 svarer 
Terje Aasland

Kan statsråden avklare hvor stort potensialet anslås å være for kraftutbygging i vernede vassdrag for Norge som helhet?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2177 (2023-2024)

I media like før helgen kunne man lese: "Regjeringen varsler flere grep for å motvirke flom og skred. Blant annet kan den i sjeldne tilfeller åpne for vannkraft i vernede vassdrag, som tiltak mot flom."
Kan statsråden avklare hvor stort potensialet i både antall anlegg og antall MW og GWH anslås å være for kraftutbygging i vernede vassdrag for Norge som helhet, samt hvor stor andel av dette regjeringen vurderer som bra egnet for kraftutbygging?
Regjeringen stemte ned FRPs forslag om kraftutbygging i vernede vassdrag da FRP kom med forslag i fjor, men det kan se ut som man har har endret mening, noe som er positivt. FRP foreslo blant annet å gi energikommisjonen mandat til å gå gjennom vernede vassdrag og vurdere om det er potensial for utbygging av vannkraft.

Ny teknologi og muligheten for begrensede inngrep uten vesentlig forringelse av verneverdier gjør vannkraft i vernede vassdrag mer aktuelt enn tidligere.

Det antas at regjeringen har gjort noen form for kartlegging siden man har endret mening siden 2022. Det er av interesse å ta del i denne kunnskapen.

Svar fra fredag 7. juni 2024

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015-2016) om energipolitikken mot 2030, jf. Innst. 401 S (2015-2016), sluttet Stortinget seg til at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast og at kraftutbygging utover 1 MW kun kan vurderes i de tilfellene der flomdemping er formålet.
Stortinget har vernet 390 vassdrag gjennom fire verneplaner og to suppleringer fra 1973 til den avsluttende suppleringen i 2009. I tillegg ble Øystesevassdraget innlemmet som et enkeltvassdrag i 2018. Vassdragsvernet er også forankret i vannressursloven. Ifølge loven kan det ikke foretas kraftutbygging i strid med Stortingets vedtak. Forvaltningen kan ikke ta saker om utbygging til behandling uten at Stortinget har åpnet for det i hvert enkelt tilfelle.
Jeg har nylig lagt fram en stortingsmelding om flom og skred (Meld. St. 27 (2023-2024)) der flomdemping som følge av vannkraftregulering er et viktig tema. Regjeringen vil legge mer vekt på flomdemping i konsesjonsbehandling av ny vannkraft og være restriktiv med å innføre magasinrestriksjoner i vilkårsrevisjoner der dette svekker evnen til flomdemping. Når det gjelder vernede vassdrag vil regjeringen ta vare på de viktigste verneverdiene. Det kan likevel være aktuelt å vurdere utbygging i enkelte tilfeller der andre flomdempende tiltak ikke er tilstrekkelige, der det er vesentlig potensial for flomdemping og verneverdiene ikke vil bli nevneverdig påvirket.
I vernede vassdrag ligger store deler av det teoretiske kraftpotensialet i nasjonale laksevassdrag, nasjonalparker eller andre områder som er vernet etter naturmangfoldloven. Når en i tillegg skal ta hensyn til de viktige verneverdiene, er potensialet for kraftutbygging som òg gir særlige flomdempingseffekter, avgrenset. Det mest realistiske er trolig å overføre flomtopper til regulerte nabovassdrag. Potensialet vil være usikkert, og jeg ser det ikke som hensiktsmessig å gi noe anslag i MW eller i GWh.

0:000:00