Når man oppdaterer tillitsreformen med gjennomført politikk, hvordan slår det ut på tillitsreformen - viser det mer eller mindre tillit til offentlig sektor?

Tillitsreformen er som kjent ikke en tradisjonell reform hvor regjeringen beslutter struktur og utforming og deretter gir forvaltningen beskjed om hvordan den skal gjennomføres. Innholdet i reformen skal skapes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelse i alle offentlige virksomheter, og arbeidet skal i hovedsak skje etter initiativ fra lokalt hold.
Premisset for representantens spørsmål synes å være at eventuelle endringer i domstolstrukturen på bakgrunn av regjeringens forslag i Prop. 104 S (2023–2024) er et tiltak under Tillitsreformen, og skal måles deretter. Det er ikke tilfellet.
Myndigheten til å dele landet inn i rettskretser og lokalisere domstolenes hovedkontor ligger til regjeringen og Stortinget, jf. domstolloven §§ 22 og 25. Hvor mange domstoler landet skal ha, og hvor de skal lokaliseres «har en side til allmenne styrings- og fordelingsprinsipper, som regjeringen og Stortinget bør ha stor innflytelse over», se NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt side 103. Som beskrevet i mitt svar på spørsmål 15: 2040 har regjeringen lyttet til de ansatte og deres organisasjoner, men spørsmålet om endringer i domstolstrukturen er utpreget politisk. Det er på alminnelig måte forelagt Stortinget gjennom ovennevnte proposisjon etter forutgående høring, og har ikke tilknytning til Tillitsreformen.