Sivert Haugen Bjørnstad
 svarer 
Emilie Enger Mehl

Når man oppdaterer tillitsreformen med gjennomført politikk, hvordan slår det ut på tillitsreformen - viser det mer eller mindre tillit til offentlig sektor?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 2205 (2023-2024)

Jeg takker for så vidt for svaret på spørsmål 15:2040, men for Stortingets del hadde det vært fint hvis statsråden faktisk svarte på det spørsmålet som ble sendt inn, og ikke hva statsråden håpte Stortinget spurte om.
Når man oppdaterer tillitsreformen med gjennomført politikk, som en stor overvekt av offentlige aktører er imot, hvordan slår det ut på tillitsreformen - viser det mer eller mindre tillit til offentlig sektor?

Svar fra fredag 7. juni 2024

Tillitsreformen er som kjent ikke en tradisjonell reform hvor regjeringen beslutter struktur og utforming og deretter gir forvaltningen beskjed om hvordan den skal gjennomføres. Innholdet i reformen skal skapes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelse i alle offentlige virksomheter, og arbeidet skal i hovedsak skje etter initiativ fra lokalt hold.
Premisset for representantens spørsmål synes å være at eventuelle endringer i domstolstrukturen på bakgrunn av regjeringens forslag i Prop. 104 S (2023–2024) er et tiltak under Tillitsreformen, og skal måles deretter. Det er ikke tilfellet.
Myndigheten til å dele landet inn i rettskretser og lokalisere domstolenes hovedkontor ligger til regjeringen og Stortinget, jf. domstolloven §§ 22 og 25. Hvor mange domstoler landet skal ha, og hvor de skal lokaliseres «har en side til allmenne styrings- og fordelingsprinsipper, som regjeringen og Stortinget bør ha stor innflytelse over», se NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt side 103. Som beskrevet i mitt svar på spørsmål 15: 2040 har regjeringen lyttet til de ansatte og deres organisasjoner, men spørsmålet om endringer i domstolstrukturen er utpreget politisk. Det er på alminnelig måte forelagt Stortinget gjennom ovennevnte proposisjon etter forutgående høring, og har ikke tilknytning til Tillitsreformen.

0:000:00