Freddy André Øvstegård
 svarer 
Tonje Brenna

Om «Back2School»: Vil statsråden godta at det slikt program skal bli rullet ut i skolen, uten nærmere vurdering fra departementet eller direktoratet, eller vil departementet trekke i nødbremsen?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 435 (2022-2023)

Dagsavisen omtaler i utgaven 17.11.2022 det standardiserte programmet "Back2School", som i dag er et pilotforsøk på enkelte norske skoler. Programmet høster sterk kritikk fra enkelte eksperter, men skal etter planen rulles ut som større forsøk og program.
Vil statsråden godta at det slikt program skal bli rullet ut i skolen, uten nærmere vurdering fra departementet eller direktoratet, eller vil departementet trekke i nødbremsen?
Programmet Back2Schhol er utviklet i Danmark og tar sikte på seg å behandle barn som sliter med ufrivilig skolefravær. Programmet utsettes for hard kritikk, blant annet fordi det gir inntrykk av det er er barna og familiene deres som må forandres i stedet for skolen.

Svar fra mandag 28. november 2022
Skolen har et stort ansvar for å ivareta elevene og for å legge til rette slik at alle kan trives og få et godt utbytte av opplæringen. Det gjør inntrykk på meg at enkelte elever opplever at de ikke klarer å gå på skolen. Tilstedeværelse på skolen er viktig både for å gi elevene rammer i hverdagen, for at de skal få opplæringen de har krav på og for at skolen skal kunne støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling.
Alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø, og opplæringen skal tilpasses elevene. Det skal ikke være slik at ansvaret skyves over på elevene eller hjemmet dersom elevene ikke trives på skolen. Derfor tar jeg på stort alvor at det rapporteres om en økning i elever som har problemer med å gå på skolen. Jeg har hatt egne møter med både forskere og foreldre om tematikken.
Det er viktig å påpeke at alvorlige fraværssaker ofte er komplekse og sammensatte. Elever med høyt skolefravær er en heterogen gruppe, og det er mange og varierte årsaker til skolefravær. I noen tilfeller ligger årsaken i skolesituasjonen, mens i andre tilfeller kan fraværet skyldes helt andre forhold. Skolene må jobbe aktivt for å avdekke årsakene til fraværet og for å følge opp den enkelte elev på best mulig måte, også dersom fraværet viser seg å skyldes forhold utenfor skolen. Skolen har mulighet både til å fange opp elever som er mye fraværende og et ansvar for å følge dem opp, både i egen regi og ved å koble på andre deler av det kommunale eller statlige hjelpeapparatet.
Skolen skal jobbe kontinuerlig med å styrke trivsel og skolemiljø, men det er også viktig at det finnes gode hjelpetjenester og et lag rundt eleven som kan bistå og hjelpe dem som av ulike årsaker ikke finner seg til rette på skolen. Jeg mener vi må styrke laget rundt eleven og læreren. Her har vi en vei å gå både når det gjelder bruk av ulike yrkesgrupper i skolen og samarbeid og samhandling mellom ulike tjenester.
Jeg er opptatt av å arbeide kunnskapsbasert og få faglige råd, slik at vi ikke setter i verk tiltak som ikke gir ønskede resultater. Etter å ha hatt forskermøter om skolefravær, ga jeg før sommeren Utdanningsdirektoratet et oppdrag omskolefravær, der jeg blant annet ber dem vurdere hvilke tiltak som kan settes inn for å bremse utviklingen og utbredelsen av høyt skolefravær både på kort sikt og på lengre sikt. Frist for denne delen av oppdraget er 30. juni 2023. Direktoratets faglige vurderinger og anbefalinger vil være viktige for hvordan vi følger opp denne problemstillingen videre.
Pilotstudien det vises til i spørsmålet har, så vidt jeg har fått opplyst, til hensikt å hjelpe elever med alvorlig skolefravær tilbake på skolen, og skal undersøke om det såkalte «Back2school»-programmet kan fungere som et hjelpetiltak. Piloten er ifølge en presentasjon på internett, et samarbeid mellom forskere ved UiT Norges Arktiske Universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, NTNU, alle regionssentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) og flere norske kommuner. Dette er et frivillig tilbud med begrenset omfang, og prosjektet finansieres av de involverte samarbeidspartene selv. Verken Kunnskapsdepartementet eller Utdanningsdirektoratet er involvert. Eventuelle spørsmål om de konkrete helsefaglige behandlingsmetodene i programmet bør rettes til helse- og omsorgsministeren, siden dette først og fremst er et tiltak i regi av BUP.

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00