Fattigdommens mange ansikt

Mange opplever nå at økonomien ikke helt strekker til

Jeg har hatt flere samtaler med FAFO-forsker Tone Fløtten om dette temaet. Det har gitt meg viktig innsikt. Fløtten har forsket på fattigdom og velferd i 30 år. Da hun begynte sitt arbeid på 90-tallet, var det få som var lydhøre for at det fantes fattigdom i Norge. Det fantes knapt matkøer. Til tross for at det var fattige i Norge også på 80- og 90-tallet, var temaet en heller marginal del av samfunnsdebatten.  

Historien har vist oss at fattigdom alltid har eksistert og tar mange former

Hans Christian Holte
Arbeids- og velferdsdirektør i NAV

Mange opplever nå at økonomien ikke helt strekker til. Matvarepriser, drivstoffpriser og renteøkninger har blitt dagligtale. Historiene i pressen verserer om hvordan enkeltmennesker strever med å få mat på bordet. Det er tøffe tider. Ikke bare fordi flere må snu på krona, men også fordi de som slet før, sliter enda mer nå.  

En av dem er Bente Tømmerdal. I Aftenposten fortalte alenemoren om regninger som gikk til inkasso, dager uten penger til middag og leting etter tomflasker for å få hverdagen til å gå i hop. Jeg leser om Bente og andre med lignende historier, og jeg har møtt mennesker i dyp økonomisk krise. Det slår meg at det å ha lite å rutte med er en øvelse i kreativitet. Og det tar all energi å få hverdagsøkonomien til å gå rundt. Samtidig kjenner jeg på en sterk drivkraft for at NAV skal stille opp for de som trenger det aller mest.

1 av 6 husholdninger sliter

I august var 1 av 6 norske husholdninger definert som ille ute eller slitere, ifølge en landsomfattende spørreundersøkelse om økonomisk trygghet utført av SIFO. Dette er mer enn en dobling siden juni 2021 før prisene begynte å stige kraftig. SIFO registrerer også at 1 av 6 ille ute-husholdninger har vært på matstasjon. Like mange har vært hos NAV for å få hjelp med mat.

Som NAV-direktør følger jeg utviklingen med bekymring. Under pandemien fikk Norge rekordhøy arbeidsledighet som forduftet som dugg for solen da samfunnet åpnet opp. Nå er pandemien over, men etterdønningene, samt krigen i Ukraina, har medvirket til en vanskelig situasjon for mange. I noen kommuner registrerer NAV 50 prosent flere sosialhjelpsmottakere så langt i år målt mot samme periode i fjor.

I NAV jobber vi for å løfte flere ut av fattigdom. Arbeid er det fremste virkemiddelet vi har i verktøykassa. Men veien til arbeid går via et trygt, økonomisk fundament i bunn. Når alt fra husleie til matvarer blir dyrere, har mange av de som sliter mest ikke kapasitet til annet enn å holde hodet over vannet.    

De fleste kommer til NAV

Det er avgjørende at de som trenger hjelp tar kontakt med oss. Så tidlig som mulig. Heldigvis registrerer jeg at de fleste kommer til NAV. Og når de gjør det, uavhengig av om det er nyoppståtte eller kommende økonomiske utfordringer, forsøker vi alltid å se på hvilke muligheter og rettigheter som kan være aktuelle for hver enkelt. Vi skal imidlertid ikke bare levere sosialhjelp, vi skal være noe mer. Den nytteverdien vi kan tilføre folk i nød, er positiv endring som vedvarer. Gjeldsrådgivning er ett av de grepene vi har for å hjelpe, og vi ser at det har stor effekt. Vi hjelper også med bosituasjon, hjemmeforhold og omsorg for barn.     

Vi skal ikke bare levere sosialhjelp, vi skal være noe mer

Hans Christian Holte
Arbeids- og velferdsdirektør i NAV

Vi må gjøre det vi kan for at NAV kan være en god støttespiller i en vanskelig tid. Vi får til mye i dag, men vi kan bli enda bedre. Enklere. Mer på lag. Det er særlig avgjørende at vi møter de som står i krevende og sårbare situasjoner på en empatisk og tillitvekkende måte, med skreddersydd oppfølging til hvert individs behov.

NAV-kontorene er i kontakt med mange vanskeligstilte barnefamilier. Barn og unge er spesielt utsatt i vanskelige situasjoner, og det er viktig at deres behov blir ivaretatt i familiens møte med NAV- kontoret. Jeg har alltid tenkt at menneskene er en den største kapitalen vi har - og den kapitalen må vi ta godt vare på, både barn og voksne.    

Fattigdom går i arv

Nylig la ekspertgruppen for barn i fattige familier fram sitt arbeid for regjeringen. Gruppen, som er ledet av økonomiprofessor Mari Rege, har gjort et grundig arbeid. Blant annet har den påpekt hvordan støtteordningene for familier kan bli mer forutsigbare og hvilke mekanismer som fører til at fattigdom går i arv til barna. I rapporten ligger det flere forslag til forbedringer på NAVs område.

Jeg er også godt fornøyd med at NAV har inngått en intensjonsavtale med Frivillighet Norge. Kongstanken med avtalen er at NAV og alle frivillige organisasjoner skal stå side om side og utfylle hverandre der vi kan. På lokalt nivå innebærer det lav terskel for at kommunenes NAV-kontor og frivillige organisasjoner trår til som en enhet. I Mosjøen stiller NAV-ansatte opp i Kirkens Bymisjons lokaler en gang i uka for å være tilgjengelig for de som måtte trenge det. Det er flere slike initiativer vi trenger, og avtalen formaliserer møteplassen mellom de frivillige og NAV ytterligere.  

I Mosjøen stiller NAV-ansatte opp i Kirkens Bymisjons lokaler en gang i uka for å være tilgjengelig

Hans Christian Holte
Arbeids- og velferdsdirektør i NAV

Om kort tid kommer forskningsstiftelsen FAFO med en ny rapport om matkøene over hele landet. FAFO har på oppdrag fra NAV og Arbeids- og inkluderingsdepartementet for første gang gjort en landsdekkende undersøkelse av alle matutleveringene i hele landet. Studien blir et viktig premiss for diskusjonene vi skal ha med politikere og fagfolk under NAV-konferansen 16. november. I tillegg kommer "Skitbyen”-skaper Ole Martin Hafsmo, som for øvrig er sønnen til Berit Hafsmo. Alt dette skal gi NAV fornyet innsikt i dagens fattig-Norge.

Jeg ser fram til å lytte og lære for at NAV skal få til mer i bekjempelse av fattigdom, i samarbeid med andre gode krefter.  

_____________________________

Rettelse:

14:20, 02.11.23 ble denne setningen «I noen kommuner registrerer NAV over en dobling i antall sosialhjelpsmottakere fra august til september i år.» endret til følgende «I noen kommuner registrerer NAV 50 prosent flere sosialhjelpsmottakere så langt i år målt mot samme periode i fjor.»