Meklingsdrama i staten – kan torpedere revidertforhandlinger  

Kan staten tvinge gjennom én avtale? 

Ja, det er en viss sannsynlighet for at de kan det, men det er en knotete vei for å komme dit.  

Akkurat nå ligger veldig mye av makten hos Riksmekleren. Administrativt er denne meklingsinstitusjonen underlagt Arbeids- og integreringsdepartementet (AID), men den har etter loven full faglig uavhengighet. Regjeringen kan ikke instruere Riksmekleren til noe som helst, formelt sett. 

Grunnen til at dette er viktig, er at dersom det blir streik, og dersom den ender i tvungen lønnsnemnd, så er det en sterk tradisjon for at det er den siste skissen fra Riksmekleren som legges til grunn for kjennelsen i lønnsnemnda.  Dersom Riksmekleren i siste runde leverer en likelydende skisse til alle de fire hovedsammenslutningene, så vil sannsynligvis lønnsnemndsbehandlingen ende med fire likelydende avtaler. 

Mest sannsynlig vil Riksmekleren kjenne på det presset som ligger der når regjeringen gjør det så klart at de ønsker å samle avtalene. Det var først da regjeringen Solberg i sin tid ga sin velsignelse til å splitte de fire i 2016 at dette skjedde, og det ligger litt i kortene at når makten den gangen lå hos staten, så skal den fortsatt gjøre det i dag, for regjeringen Støre. 

Men dette er ren spekulasjon. Riksmekleren har som sagt full faglig frihet, og dens fremste mandat er å unngå konflikt. Derfor kan meklerne også velge å toe sine hender og si at det minst konfliktfylte er å opprettholde status quo, og heller prøve å komme til en omforent løsning neste gang. 

Så det er LO, YS og staten mot resten? 

Ikke nødvendigvis. 

Det disse tre er enige om, er at alle hovedsammenslutningene skal ha likelydende avtaler. Men ut over størrelsen på rammen, så kommer neppe staten til å blande seg så mye inn i hvordan disse avtale ser ut. 

Det er potensielt en utfordring for LO og YS, som i dag gir det aller meste av rammen i form av sentrale tillegg til sine medlemmer. Akademikerne og Unio fordeler hele rammen lokalt. 

Men det er Akademikerne og Unio som er størst i staten, og kjøttvekt betyr noe. 

Hva skjer da om disse to i siste runde sier – ok, vi kan gå med på felles avtaler i staten, men da må de ligne mye mer på vår tidligere avtale, enn på LO og YS sin?  

Da kan LO og YS havne i den knipen at de må velge mellom å gå for en skisse med en profil de er sterkt uenig i, eller å gå imot sitt primærstandpunkt og heller be om fortsatt delte avtaler i staten.  

Å balansere interessene i denne konflikten, kan bli en svært krevende jobb for Riksmekleren. 

Men hva har dette med revidert å gjøre? 

Både LO og Akademikerne har meldt at de vil ta ut nøkkelpersoner i Finansdepartementet, hvis de havner i streik. Innspurten mot budsjettbehandling er den desidert mest hektiske perioden i departementet, fordi både regjeringen og opposisjonen overlesser byråkratene med spørsmål som må besvares for å komme i mål med forhandlingene, og med opposisjonens alternative budsjetter. 

Blir mange nok sentralt plasserte tallknusere tatt ut i streik i ukene som kommer, så vil det gjøre arbeidssituasjonen umulig både for de forhandlende partene, og for de gjenværende byråkratene. 

Men dette vet jo også partene. Ingen er interessert i en lang streik om dette temaet, hvis det ikke ligger noen forhåpninger om at noen kommer til å gi innrømmelser. Med andre ord er det ikke overraskende om de streikende partene styrer dette inn mot lønnsnemnd.