– Deltakelse i EUs forsvarssamarbeid er en forsikring i Danmarks fremtid

Vet du hvem som er Danmarks svar på vår egen Magnus Takvam? Det er det danske Altingets sjefsredaktør Jakob Nielsen. Beskrivelsen foran er hans analyse av den danske folkeavstemningen i sommer, hvor et solid flertall i den danske befolkningen stemte for å gå inn i EUs forsvarssamarbeid. Noe som frem til da hadde vært utenkelig.

Nilsen kjenner hver krik, krok og bortgjemte møterom på Christiansborg, danskenes parlament. Han mener først han «nesten alltid» har jobbet med politikk, men regner seg deretter frem til over 20 år hvor han blant annet har vært korrespondent i både Brussel og Washington for avisen Politiken. Som forfatter har han blant annet skrevet en politisk biografi om Helle Thorning-Schmidt, Danmarks tidligere statsminister. Nå følger han tett med på utfallet av nåværende statsminister Mette Frederiksens regjeringsforhandlinger.

En rød-blå regjering?

– Kan du beskrive tilstanden i dansk politikk nå?

– Her endrer situasjonen seg raskt, så den kan godt være noe annet om et par timer. Men nå har det gått litt over en måned etter valget, og det pågår fortsatt sonderinger om et regjeringssamarbeid. Mette Frederiksen ønsker å danne en bred koalisjonsregjering. Hun snakker om at dette er krisetid, og forsøker å danne regjering sammen med Venstre, sier Nielsen. Resesjon, inflasjon, krigen i Ukraina, er stikkord som gjentas.

Mette Frederiksen ønsker å danne en bred koalisjonsregjering. Hun snakker om at dette er krisetid, og forsøker å danne regjering sammen med Venstre.

Her tilføyer Nielsen, som også har god oversikt over norsk politikk, at det danske Venstre tilsvarer om lag det norske Høyre. Mette Frederiksen er sosialdemokrat, og om Frederiksen skulle lykkes med sine forhandlinger, vil det dermed bli en slags Arbeiderparti/Høyre regjering, sett med norske øyne. Det vil i så fall være første gang siden 1978 at man har en regjeringskonstellasjon med Sosialdemokratiet og et parti fra den borgerlige fløyen i Danmark. 

EU står sterkere enn USA

– Hva er utviklingstrekkene vi ser i EU nå, sett fra ditt ståsted, og hvordan påvirker det Danmark?

– EU alltid i krise og er blitt dømt ut mange ganger. Hver gang en krise oppstår er det som om EU ikke er helt forberedt på krisen. Men historien har vist at EU har klart å reise seg igjen, og har utviklet samarbeidet i den siste krisen om Ukraina. Det gjør at EU står sterkere enn for eksempel USA nå. Selv om det selvfølgelig er noen enorme utfordringer når det gjelder å beskytte seg selv militært, og evne til å forsvare de demokratiske grunnprinsipper både i EU og utenfor, sier Nielsen.   

...historien har vist at EU har klart å reise seg igjen, og har utviklet samarbeidet i den siste krisen om Ukraina. Det gjør at EU står sterkere enn for eksempel USA nå.

 Han mener at EU nå ser at hele globaliseringsprosessen som pågår i verden, er problematisk. Etter murens fall var det mange som trodde at alle land ønsket å «bli som oss» - demokratier, opptatt av å følge menneskerettigheter. Nå tror han at de fleste innser at det ikke er så enkelt. Han nevner både VM i Qatar og krigen i Ukraina som uttrykk for dette.

Fredsprosjektet EU

– Men du mener at Ukraina-krigen har styrket EU?

– Helt sikkert. Hvis man hører hva de ukrainske politikere sier nå, så er det ikke at de vil med i Nato, men at de vil med i EU. De vet at det er deres realistiske håp for en bedre fremtid. Og på den måten er det som om vi har blitt minnet om hva som var hele meningen med EU. 

Her henviser Jakob Nielsen til den opprinnelige Kull- og stålunionen. Hvor hensikten var å gjøre Frankrike og Tyskland ugjenkallelig avhengige av hverandre, slik at de ikke kunne gå til krig mot hverandre. Fredsprosjektet som vi i dag kjenner som EU.  

Sterk symbolikk i å være med i klubben

Denne utviklingen har nok også betydning for et lite land som Danmark, mener Nielsen. Danmark har tillatt seg å stå i utkanten av EU, og la være med å ta del i ulike deler av samarbeidet. Men i takt med at EUs rolle blir mer sentral, blir det også vanskeligere for mindre land å stå utenfor. Det ser vi nå i forsvarssamarbeidet. 

Det var ikke holdbart å stå utenfor. Ikke på grunn av enkeltprosjekter man ikke kunne delta i, men mer på grunn av symbolikken i å stå utenfor. 

– Det var ikke holdbart å stå utenfor. Ikke på grunn av enkeltprosjekter man ikke kunne delta i, men mer på grunn av symbolikken i å stå utenfor. Det symbolske å ikke være medlem i klubben var virkelig sterkt, og derfor kom Danmark også med i forsvarssamarbeidet, forklarer Nielsen. Hele 66 prosent av den danske befolkningen sa ja til å fjerne forbeholdet Danmark hadde mot et forsvarssamarbeid med EU. 

Forsikring i fremtiden

– Hva betyr det rent konkret for Danmark å ta del i EUs forsvarssamarbeid?

– Danmark har så lagt deltatt i flere militæroperasjoner selv om vi ikke har vært medlemmer. For eksempel har EUs våpeninnkjøp til Ukraina vært gjort utenfor forsvarssamarbeidet. Dette har Danmark deltatt i. Jeg tror innmeldingen er mer en slags forsikring inn i fremtiden i forhold til når og hvis EU får reelle kapasiteter på forsvarsområdet. Så kommer det til å være viktig hvem som er med, og hvem som sier nei. 

Det har også vært en forandring i retorikken fra statsministeren, Mette Frederiksen, har Nielsen observert. Hun startet som det hun selv kalte "Danmarks mest EU skeptiske statsminister". Hun var meget kritisk overfor alt europeisk. Så endte hun med å ta folkeavstemning for forsvarsforbeholdet, noe som ikke var på hennes program i det hele tatt. Da hun holdt sin åpningstale til parlamentet i oktober talte hun om at Europa var nødt til å bli sterkere til å håndtere krise.

– Fokuset var ikke lenger bare på Danmarks håndtering av krise, det er en helt ny tone fra Frederiksen, bemerker Jakob Nielsen.

Fokuset var ikke lenger bare på Danmarks håndtering av krise, det er en helt ny tone fra Frederiksen.

 EU-motstanden som stilnet

Også flere i Danmark enn Frederiksen har endret sitt forhold til EU, i høy grad på grunn av Ukraina-krigen. Nielsen forteller at også Enhetslisten, som svarer til Rødt i norsk politikk, er i gang med å justere sitt forhold til EU. Dette har vært det siste motstanderpartiet på venstresiden. Så dette betyr at det faktisk ikke er noen flere riktig EU-motstandere igjen på venstrefløyen i dansk politikk.

– Hele det danske forholdet til EU er klart i bevegelse. Det er en bevegelse i retning av mer involvering, mener Nielsen.

Hele det danske forholdet til EU er klart i bevegelse. Det er en bevegelse i retning av mer involvering

– Gjenspeiles denne bevegelsen også i folkeopinionen?

– Ja, det tror jeg helt klart. Folkeavstemningen i sommer viser at det er en erkjennelse av at dette handler ikke lenger bare om oss. 

Rike Norge kan stå utenfor

– Hvorfor er det så stor forskjell på dansker og nordmenn i EU spørsmålet tror du? Nordmenn er så opptatt av at "de der ned i Brussel ikke skal styre oss"?

– Det er litt av det samme her i Danmark også. Norge er et land som har råd til å stå utenfor. Det er en kjempe forskjell om en føler at en er nødt til å gjøre det for ens egen sikkerhet. Norge og Sveits er de eneste landene som har råd til det, mener Nielsen. 

Norge er et land som har råd til å stå utenfor. Det er en kjempe forskjell om en føler at en er nødt til å gjøre det for ens egen sikkerhet. 

Folkeavstemning = folkeopplysning?

Etter Danmarks folkeavstemning om EU-medlemsskap i 1972, og inntreden i det europeiske fellesskapet i 1973, har det i Danmark vært mange folkeavstemninger om ulike spørsmål i EU-debatten, og om Danmarks tilknytning til EU. Blant annet om å komme med i det indre marked, om Maastricht-traktaten, om Amsterdam-traktaten, om å være med i Euro-samarbeidet, og så videre. Denne nyeste avstemningen i sommer var den tredje avstemningen hvor det danske folket tok stilling til forsvarsforbeholdet. Selv om danskene før har stemt nei, ble det altså denne gangen et rungende ja. 

– I den norske EU-debatten settes standpunktene veldig på spissen, og debatten er veldig polarisert. Det er så mye sterke følelser. EU er komplisert å forstå, har den danske befolkningen mer kontroll på hva som skjer?

– Det er mange skremmekampanjer og useriøse utspill i den danske debatten også. Men man kan også si at det er en demokratisk utdannelse av befolkningen å be folket ta stilling til disse spørsmålene. Det blir forankret på en annen måte enn når ting vedtas i parlamentet uten at man har diskutert det i befolkningen. 

Ligger foran EU på klima 

Nielsen forteller at EU ikke har så stor innflytelse på den danske klimapolitikken. Danskene ligger litt foran EU. Danskene har satt seg ambisiøse mål. I Danmark går diskusjonen mer på hvem og hvilken sektor som skal ta støyten for å nå målene. Danmark har mye vindkraft og også en nytt gassfelt som gjenåpner nå snart. Når det kommer er Danmark selvforskyndt med gass. Da er det ikke behov for import. Danmark har også store prosjekter med grønn energi på gang, som havvind-parker. Det største problemet for Danmark er å gjennomføre omstruktureringer i landbruket for å nå målene om utslippsreduksjon.

– Stemningen i de danske partiene er at den grønne omstillingen helst ikke skal koste noe for noen. Men alle partier har skjønt at de må ha en seriøs klimapolitikk, så vi har «variations of green», sier Nielsen.

Lite energi i dansk strømdebatt

Som observatør på den norske Arendalsuka ble Jakob Nielsen sjokkert over at den norske partilederdebatten kun handlet om strømpriser. 

Det er heller ikke noen debatt i Danmark om man skal beholde energien selv eller om man skal eksportere energi. Der tror jeg det er større erkjennelse av at man er nødt til å bidra.

– Det er heller ikke noen debatt i Danmark om man skal beholde energien selv eller om man skal eksportere energi. Der tror jeg det er større erkjennelse av at man er nødt til å bidra. Jeg tror også det mer blir sett som en eksportmulighet enn noe som begrenser oss. Vi har ikke hatt så mye debatt om de høye energipriser som i Norge, det er interessant hvorfor dette er ulikt. Kanskje fordi vi i Danmark er vant til å gi mer for elektrisitet enn i Norge og Sverige, funderer Nielsen.

Lite land = liten påvirkningskraft?

– Danmark har 14 representanter i EU-parlamentet Har det vært noe diskusjon om at så få stemmer i EU-parlamentet betyr at dere har for liten innflytelse i det det store EU-parlamentet?

– For dansk næringsliv er dette meget verdifulle kontakter. Det gir dem viktige kontaktpunkter for å kunne påvirke det som skjer i EU. Om man har innflytelse i EU-parlamentet avhenger først og fremst av arbeidsinnsatsen. Noen av de danske representantene arbeider virkelig hardt, og har stor innflytelse. Det blir i hvert fall feil å si at bare fordi man er et lite land har man liten innflytelse, mener Nielsen.

Frykten for Trump

– Du følger sikkert fortsatt litt med på amerikansk politikk. Hvordan utvikler forholdet mellom EU og USA seg?

– Den utviklingen som skjedde med Donald Trump er på mange måter permanent, og er ikke vendt med Joe Biden. USAs fokus er skiftet til Taiwan, til Kina til Asia, bort fra Europa. «America first» har ikke forsvunnet, selv om Trump er borte. Men så har krigen i Ukraina likevel vist at USA fortsatt er i Europa. De har bekreftet betydningen av Nato. Jeg vil si at Europa er klart i gang med frigjøringen fra USA, men hvor man også holder fast i sikkerhetsamarbeidet med USA. Derfor er det også en kjempe frykt for hva som skjer om Trump kommer tilbake, avslutter Nielsen med en bekymret mine.  

 

Europa er klart i gang med frigjøringen fra USA, men hvor man også holder fast i sikkerhetssamarbeidet med USA.