– Ikke til å unngå at militære sjefer kjenner hverandre

– Uniformitet, utover bekledningen

Tom Simonsen er juridisk direktør i forsvarsstaben. Altinget tar kontakt for å høre om han kjenner seg igjen i det Høiback skriver.

– Forsvarets militært ansatte har i stor grad gjennomgått samme utdanningsløp og frekventert på samme tjenestesteder. Etter om lag 20 års tjeneste er det derfor ikke til å unngå at militære sjefer innen samme forsvarsgren og aldersspenn i noe til stor grad kjenner hverandre, skriver Simonsen i en e-post til Altinget.

Alminnelig bekjentskap skaper etter Forsvarets syn ikke inhabilitet ved ansettelsesprosesser,

Tom Simonsen
Juridisk direktør, forsvarsstaben

– Det er heller ikke til å unngå at denne bakgrunnen skaper en viss form for uniformitet – også utover bekledningen. Alminnelig bekjentskap skaper etter Forsvarets syn ikke inhabilitet ved ansettelsesprosesser, legger han til.

– Lampen ville lyst hele tiden

Høiback, som er oberstløytnant, professor og forskningssjef ved Forsvarets museer, mener den røde habilitetslampen i Forsvaret kun lyser når det er nære slektninger eller ektefeller involvert.

– Hadde man satt bryteren på «nære vennskap» ville lampen lyst hele tiden, skriver han i sitt innlegg og legger til:

De har den samme utdanningen, yrkeserfaringen og syn på livet. Det er liten vits å spørre dem om hva de mener i fagrelaterte spørsmål. Det sier seg selv.

Harald Høiback
Oberstløytnant, professor og forskningssjef ved Forsvarets museer

– Rundt Forsvarets sjefsbord sitter det også nære venner, faddere og jaktkamerater. Hver for seg er mange av dem godt kvalifiserte, men tankebanene deres har en tendens til å bevege seg i nøyaktig det samme mønsteret. De har den samme utdanningen, yrkeserfaringen og syn på livet. Det er liten vits å spørre dem om hva de mener i fagrelaterte spørsmål. Det sier seg selv.

Vurderer hvert tilfelle

– Hvor går grensen for den røde habilitetslampen?

– Det må foretas en konkret og grundig vurdering av om bekjentskapet i hvert konkrete tilfelle er av en slik art at det anses å foreligge særegne forhold som skaper inhabilitet etter forvaltningsloven paragraf 6 andre ledd, skriver Simonsen og fortsetter:

– Det er åpenbart at denne vurderingen kan være krevende for en etat som Forsvaret, nettopp sett hen til de militært ansattes felles bakgrunn, lange felles tjenesteerfaring, og relativt små fagmiljøer. Forsvaret tilstreber å holde høy kvalitet under hele ansettelsesprosessen, herunder å foreta objektive og samvittighetsfulle habilitetsvurderinger.  

Militære sjefer utdannes med sikte på å ta krevende avgjørelser innenfor de rammene som er tilgjengelig. 

Tom Simonsen
Juridisk direktør, forsvarsstaben

– Hvordan skal Forsvaret hindre at tankebanene til sjefene er de samme?

– Forsvarets sjefer er godt kvalifisert og representerer en bredde innenfor Forsvaret. Forsvarets lederutdanning foregår nasjonalt og i samarbeid med nordiske, samt flere andre europeiske og amerikanske skoler, skriver Simonsen.

– Militære sjefer utdannes med sikte på å ta krevende avgjørelser innenfor de rammene som er tilgjengelig. Videre er stabene med sin militære og sivile fagkompetanse, samt metodiske prosesser, viktige for å gi gode beslutningsgrunnlag, legger han til.

– Trynefaktor

Høiback mener habilitetsproblemet forsterkes av at Forsvaret insisterer på å holde ansettelsesprosessene lukket.

– Det er bare de som har søkt på en stilling som får vite hvem andre som har søkt, og som får se innstillingen. Men heller ikke de får noen forklaring på hvorfor innstillingen ser ut som den gjør. Det gis ingen begrunnelse. Den utbredte bruken av jobbintervju gjør trynefaktoren enda viktigere. Hva som blir sagt og gjort i slike intervjuer får ingen utenfor rommet vite, skriver han.

Den utbredte bruken av jobbintervju gjør trynefaktoren enda viktigere. Hva som blir sagt og gjort i slike intervjuer får ingen utenfor rommet vite.

Harald Høiback
Oberstløytnant, professor og forskningssjef ved Forsvarets museer

Skal ikke åpne mer opp

Simonsen avviser at ansettelsesprosessene i Forsvaret er lukket, og henviser til at Forsvaret følger gjeldende regler for tilsetting i staten og Forsvarsdepartementets instruks om utvelgelse til høyere militære stillinger.

– Vurderer Forsvaret åpne ansettelsesprosesser?

– Forsvaret har per i dag ikke igangsatt noe arbeide for å åpne ansettelsesprosessene ytterligere ut over det som følger av gjeldende regler for tilsetting i staten og Forsvarsdepartementets instruks om utvelgelse til høyere militære stillinger, skriver Simonsen til Altinget.