Om Kultur-Norge er en liten andedam, er Forsvaret en ørliten gullfiskbolle

Forsvaret er en ørliten gullfiskbolle

Om Kultur-Norge er en liten andedam er Forsvaret en ørliten gullfiskbolle. Der er forbindelseslinjene mellom folk tette og tallrike. Mange har tilbrakt et helt yrkesliv sammen og faren for å komme i habilitetsproblemer under ansettelsesprosesser er ekstrem stor. Det sitter venner og bekjente på alle sider av bordet, og ikke minst rivaler og uvenner. Man skulle derfor tro at Forsvaret legger ekstra stor vekt på åpne og ryddige tilsettingsprosesser.

I en så dyr, komplisert og potensielt farlig virksomhet som Forsvaret, er det også naturlig å anta at kvalifikasjonsprinsippet som gjelder i staten – at den som er best kvalifisert for stillingen skal ansettes – står i høysetet. Faktum er, imidlertid, at det som kostet Trettebergstuen jobben knapt er for peanøtter å regne i forhold til det som foregår i Forsvaret.

Å ha en såkalt intern «sponsor» er ikke bare normalt, men etter sigende helt nødvendig for dem som ønsker å gjøre karriere i Forsvaret. En sponsor er gjerne en eldre offiser som har makt, myndighet og innflytelse til å få deg opp og frem.

Harald Høiback
Forskningssjef, Forsvarets museer

I Forsvaret lyser den røde habilitetslampen kun når det er nære slektninger eller ektefeller involvert. Hadde man satt bryteren på «nære vennskap» ville lampen ha lyst hele tiden. Å ha en såkalt intern «sponsor» er ikke bare normalt, men etter sigende helt nødvendig for dem som ønsker å gjøre karriere i Forsvaret. En sponsor er gjerne en eldre offiser som har makt, myndighet og innflytelse til å få deg opp og frem.

Ellen Horns frykt for å nedprioritere sin egen bransje, er det ingen som deler i Forsvaret. Om man ser på ledergruppene rundt i de ulike forsvarsgrenene vil man se at de fleste rundt bordet har kjent hverandre fra de var tidlig i tyveårene, og at alle de toneangivende kommer fra samme bransje. Det er kun en liten del av Luftforsvarets ansatte som flyr, og det meste av det Luftforsvaret driver med handler om andre ting enn å føre luftfartøy. Likevel er alle de øverste lederstillingene i forsvarsgrenen besatt av folk fra den samme bransjen, flygere.

I Hæren er det likedan. Alle toppstillingen i Hæren, og nå også i Heimevernet, er bekledd av folk med bakgrunn fra Panserbataljonen. Også sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter har bakgrunn derifra. Det meste av det som foregår i Hæren, og i Forsvaret, har lite med panseroperasjoner å gjøre.

Nære venner, faddere og jaktkamerater

Rundt Forsvarets sjefsbord sitter det også nære venner, faddere og jaktkamerater. Hver for seg er mange av dem godt kvalifiserte, men tankebanene deres har en tendens til å bevege seg i nøyaktig det samme mønsteret. De har den samme utdanningen, yrkeserfaringen og syn på livet. Det er liten vits å spørre dem om hva de mener i fagrelaterte spørsmål. Det sier seg selv.

Problemet forsterkes av at Forsvaret insisterer på å holde ansettelsesprosessene lukket. Det er bare de som har søkt på en stilling som får vite hvem andre som har søkt, og som får se innstillingen. Men heller ikke de får noen forklaring på hvorfor innstillingen ser ut som den gjør. Det gis ingen begrunnelse. Den utbredte bruken av jobbintervju, gjør trynefaktoren enda viktigere. Hva som bli sagt og gjort i slike intervjuer får ingen utenfor rommet vite.

Kameraderi og gruppetenkning

Forsvaret holder seg riktignok med et relativt tungrodd system for opprykk og ansettelser, hvor blant annet representanter fra arbeidstagerorganisasjonene deltar. Men heller ikke de får lov til å si noe som helst om hvilke vurderinger som leder fram til innstillingene. Vi på utsiden må bare stole på at de på innsiden legger kvalifikasjonsprinsippet til grunn i sitt arbeid, noe det er liten grunn til å tro at de gjør.

Det byråkratiet som omgir ansettelsessaker gjør det lettere, ikke vanskeligere, å ansette gode venner, bransjekamerater, og folk man stoler på. Kameraderiet og gruppetenkningen får på den måten noe uangripelig over seg.

Harald Høiback
Forskningssjef, Forsvarets museer

Det byråkratiet som omgir ansettelsessaker gjør det lettere, ikke vanskeligere, å ansette gode venner, bransjekamerater, og folk man stoler på. Kameraderiet og gruppetenkningen får på den måten noe uangripelig over seg.

Kanskje er den faglige og sosiale innavl verre andre steder enn i Forsvaret, men kan noen av Forsvarets styringsutfordringer skyldes at de fleste ledergrupper i Forsvaret ligner på speilrommet på tivoli? De du møter i slike speilrom kan se veldig annerledes ut enn deg selv. Noen er lange og tynne, mens andre er mer stuttjukke.

Til tross for forskjellen er det de samme folka. Man løser derfor ikke Forsvarets habilitetsutfordringer ved å ansette flere venninner eller en kompis fra Holmlia. Ytre mangfold garanterer på ingen måte indre mangfold. Skal man løse dette, må man starte med å erkjenne at det er et problem.

Man løser derfor ikke Forsvarets habilitetsutfordringer ved å ansette flere venninner eller en kompis fra Holmlia. Ytre mangfold garanterer på ingen måte indre mangfold.

Harald Høiback
Forskningssjef, Forsvarets museer