Arbeidsliv
Stat & StyringAlvorstung Solberg holdt sin siste tale som Høyre-leder: – Ved alenegang oppnår man bare sårbarhet
GARDERMOEN (Altinget): – Det vi bygget på ruinene av andre verdenskrig, smuldrer nå opp foran øynene våre.
Avtroppende Høyre-leder Erna Solberg var ikke nådig i sin analyse av den verdenssituasjonen som nå utspiller seg foran øynene våre, da hun fredag holdt sin aller siste tale som leder av Høyre, etter 22 år.
I januar sto Canadas statsminister Mark Carney i Davos, og holdt en tale der han sa at den gamle verdensordenen ikke kommer tilbake, og at verdens mellomstore land må stå sammen.
Den talen fikk man assosiasjoner til, da Solberg kom med sin analyse av dagens verden i en konferansesal på Gardermoen, samme helg som verdens sikkerhetspolitiske elite møtes på sikkerhetskonferansen i München.
Uten å nevne ordet USA slo Norges tidligere statsminister fast, at man nå er «nødt til å ta inn over oss at vår sikkerhet i økende grad må sikres i Europa», og «at vi oppnår vår frihet sammen med våre europeiske venner.»
– For små land er det ingen alternativer til internasjonalt samarbeid. Særlig når det stormer.
Hoggestabben i Belgia
Solberg anerkjente at «det kan være mange frustrasjoner med samarbeid.»
– Man får det aldri akkurat slik man vil. Det er lett å bruke Brüssel som hoggestabbe. Men ved alenegang oppnår man bare sårbarhet.
Solberg snakket om hvordan store eksterne sjokk har ført til linjeskifter i andre land.
– Norge valgte raskt å gå inn i Nato etter andre verdenskrig. Da muren falt, valgte Sverige og Finland raskt EU-medlemskap. Etter Russlands fullskala angrep på Ukraina, valgte Sverige og Finland raskt Nato-medlemskap, sa hun, og fortsatte:
– Jeg sier dette fordi det kan komme situasjoner hvor det må handles raskt og med samme mot. Derfor sender jeg dere dette budskapet på veien ut: Se at samarbeid gir styrke, ikke alenegang.
Ønsker en utredning om medlemskap
– Er dette din måte å si at tiden nå er inne for EU-kampen?
– Jeg tror det vi må gjøre er å snakke mer om nettopp hvor stor betydning disse tingene har, svarer Solberg, som står på at hun ikke vil definere et startskudd for en EU-debatt.
– Hver gang vi begynner å ha en medlemskapsdebatt, eller den typen ting, så ender vi bare i skyttergravene, sier hun videre til Altinget etter talen.
Solberg trekker frem et forslag som for øyeblikket er til behandling i Stortinget, som en god måte å starte den større diskusjonen. I Stortinget nå ligger det et representantforslag fra Venstre om å utrede norsk EU-medlemskap, som Høyre støtter.
– Det ble en mangel med den forrige utredningen, hvor vi absolutt ikke skulle se på medlemskap, sier Solberg, og peker til Eldring-utvalget, som leverte sin EØS-utredning i 2024.
Men tross støtten fra Høyre, ligger ikke Venstres forslag an til flertall, da det ellers bare er MDG som har varslet at de vil stemme for. Dette utgjør til sammen 35 mandater, langt under det flertallet på 85 som det er behov for i Stortinget.
Målet var en gang 2009
Da Erna Solberg ble valgt som Høyre-leder i 2004, satte hun raskt en modig ambisjon: at Norge skulle være EU-medlem i 2009.
Slik ble det ikke. Solberg peker i dag på flere årsaker til at det på det tidspunktet virket mer gjennomførbart. Etter utvidelsen av EU i 2004 var det blant annet et flertall av nordmenn som sa ja til EU på meningsmålingene.
– Det var ingen tvil om at vi på det tidspunktet var mer optimistiske i troen på at vi kunne få en EU-debatt, sier Solberg nå.
Flertallet fra meningsmålingene da, har sunket betraktelig siden, selv om det i det siste er noe på vei opp. På Altingets siste EU-måling sier 38 prosent av velgerne at de ville stemt for et norsk medlemskap i EU, mens 48 prosent sier nei.
Dette er en nedgang for nei-siden på syv prosentpoeng siden Altingets forrige måling i august 2025.
Vil ikke utelukke
– Det ble ikke medlemskap på din vakt. Tror du at det blir det på Ine Eriksen Søreides vakt?
– Jeg vil ikke avskrive noe, svarer Erna Solberg, og fortsetter:
– Det skjer så mye internasjonalt nå. Det er en tyngdepunkt-forskyvning, hvor Europa blir mye tyngre og viktigere innenfor Nato-strukturen. Det kan oppleves vanskeligere å stå utenfor, etterhvert som mer av samkjøringen kommer til å skje gjennom EU.
Hun fortsetter med det som både kan kalles en observasjon, analyse og et hjertesukk:
– Vi forsøker jo å bli medlem av alt EU gjør. Vi vil gjerne være med i alt, bare ikke ha påvirkning på det.
Tre råd til partiet
Solberg brukte deler av talen sin til å se tilbake – på både politikk hun selv har vært med å utforme, men også på hvordan Norge har utviklet seg, i den tiden hun har vært Høyre-leder.
Hun kom med totalt tre råd til partiet hun nå gir fra seg.
- Se fremover, ikke bakover.
- Se menneskene, ikke systemene.
- Se at samarbeid gir styrke, ikke alenegang.
Nå er det ikke lenger henne som har siste ord i hvorvidt disse rådene følges opp, eller om disse rådene i det hele tatt blir en viktig del av Høyres-strategi.
Samtidig har hun over tre år igjen på Stortinget, og vil være en markant skikkelse, også fremover.
En del av hjelpemannskapet
– Hva ser du for deg at skal være din rolle i Høyre, og på Stortinget, i årene fremover?
– Min rolle skal være å være hjelpemannskap for den nye ledelsen, og å jobbe med utenriks- og forsvarspolitikken først og fremst, svarer Solberg.
Hun fortsetter med å si at hun også har sett for seg at hun vil jobbe litt med teknologisk utvikling.
– Men ellers så skal jeg bare være støttemannskap, applaudere, og komme med innspill hvis de spør. Jeg skal forsøke å la være å komme med så mange innspill uten at de spør.
Fortsetter i samme komité
Solberg sitter for øyeblikket i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, sammen med påtroppende partileder Ine Eriksen Søreide og en av partiets store utenriks- og forsvarsentusiaster Peter Frølich.
Der vil hun fortsette å være.
– Det er der jeg sitter nå, og det synes jeg er greit, svarer hun på om hun skal fortsette i komiteen.
– Det er ikke en annen komité du vil avslutte karrieren i?
– Jeg kunne sikkert sittet i en hvilken som helst komité, men akkurat nå synes jeg utenrikspolitikken er riktig. Også fordi det er så viktig, avslutter Erna Solberg.
balder@altinget.no
Innsikt
Statsråden svarer
Arild Hermstad spør Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?Besvart
Ida Lindtveit Røse spør Jan Christian VestreHvordan vurderer statsråden behovet for å stramme inn på pakkestørrelser for tobakk?Besvart
Dagfinn Henrik Olsen spør Astri Aas-HansenEr det i tråd med forutsetningene for stillingen og hensynet til beredskap at HRS-direktøren i begrenset grad er til stede ved hovedkontoret i Bodø?Besvart
'/%3e%3cdefs%3e%3clinearGradient%20id='paint0_linear_26833_4940'%20x1='11.5'%20y1='10.5'%20x2='11.5'%20y2='11.5'%20gradientUnits='userSpaceOnUse'%3e%3cstop%20offset='0.5'%20stop-color='%232C2CA4'/%3e%3cstop%20offset='0.5'%20stop-color='%23E60103'/%3e%3c/linearGradient%3e%3c/defs%3e%3c/svg%3e)
