Debatt

Analysen henger like godt sammen som paraply og brødrister

Det er så underlig å lese Altingets analyse om EU og teknologi, at jeg bare må få kommentere, skriver Jarle Roheim Håkonssen.

Teknologi en internasjonal bransje som må reguleres internasjonalt. Dét helt åpenbare standpunktet får Karianne Tung fortjenestefullt påpeke i analysen til Altingets nisjeredaktør Anne Sofie Lid Bergvall. Likevel kommer Bergvall med en underlig slutning om at EU-regulering vil være negativ for Stortinget, skriver innleggsforfatteren.Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB og Terje Bendiksby/NTB

9. mars 2026 kl. 05:00

Jarle Roheim Håkonsen

Direktør for næringspolitikk og kommunikasjon, TekNorge, nestleder, Kringkastingsrådet

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Slik jeg leser Anne Sofie Lid Bergvall, menes det at samarbeid med EU gjør Stortinget mindre mektig overfor teknologikjempene.

Det er galt på så mange vis.

For det første; på samme måte som med klimagasser, som ikke kjenner noen landegrenser, er teknologi en internasjonal bransje som må reguleres internasjonalt. Dét helt åpenbare standpunktet får Karianne Tung fortjenestefullt påpeke i analysen. Likevel kommer Bergvall med en underlig slutning om at EU-regulering vil være negativ for Stortinget.

«Prisen norske politikere kan måtte betale for regulering som monner, er regulering som er svakere eller annerledes enn det de ville fått om den var et resultat av kompromiss i Stortinget. Det er en pris partier som SV, Rødt og MDG vil slite med å betale.»

Det er å håpe at de som har vært kilde til denne analysen ser at den er like usammenhengende som paraply og brødrister.

Hvis en regulering monner, altså beskytter norske forbrukere mot negative ting på internett, må det da være samme hvor den er vedtatt? Og hvis Norge hadde laget strengere regler, så hadde det ikke hjulpet siden de store selskapene ikke holder til i Norge eller lar seg bøtelegge her.

Les også

Analyse

For å bli mer selvstendig, må vi bli mer avhengig

Ekko av gammel EU-motstand

Men så blir det enda underligere; Det lages et kunstig skille mellom våre politikere i regjering og storting – i den høyst uvanlige disiplinen, «hvem skal få påvirke mest».

Bergvall skriver:

«Setter norske politikere sin lit til EU, legger de makten til å påvirke utviklingen i hendene på regjeringen. Norske politikere blir prisgitt presset som utenriks-, digitaliserings-, barne- og familie- og justisministeren klarer å legge på EU.»

For det første er det ikke sant at parlamentet ikke kan påvirke politikk i EU. Selv norske stortingsrepresentanter – i vårt utenforskap, reiser stadig til Brussel for å jobbe. For det andre er det et perverst utslag av stortingsregjereri hvis politikere på Løvebakken tenker «nei, hvis det bare er statsrådene som får påvirket, så kan det være det samme».

For det tredje er reglene i DSA vedtatt for lengst. Nå handler det om å få dem iverksatt i Norge fortest mulig. Somling gjør norske borgere mindre beskyttet.

Jeg mistenker at det er gammel EU-motstand som får analysens kilder til å ytre såpass usammenhengende ting.

For som det er sagt; «Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet ofte originalest».

Les også