Anne Cathrine Torbergsen: Det skjer for lite med underernæring knyttet til sykdom og aldring

I mars i år lanserte Helsedirektoratet nye nasjonale retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring. Samtidig anslo direktoratet at én av tre voksne pasienter i sykehus er underernært eller står i fare for å bli det. Det samme gjelder nærmere to av fem eldre i sykehjem eller i behandling i regi av hjemmetjenesten.

Tilstanden berører altså flere hundre tusen nordmenn, ofte sårbare pasienter, der dårlig ernæringsstatus skyldes alvorlig sykdom, inngripende behandling eller aldersrelatert skrøpelighet. Blant disse fører underernæring til forlenget sykdomsforløp, redusert livskvalitet og i noen tilfeller død.

De opprinnelige retningslinjene kom i 2009, men til tross for gode intensjoner har det skjedd mindre enn forventet på dette feltet. Verktøyene for å måle og diagnostisere underernæring er ikke i tilstrekkelig grad benyttet, og bruken av planmessig ernæringsbehandling står ikke i forhold til behovet.

Samling om nytt diagnose-verktøy

Ved inngangen til 2023 bør det være et nyttårsforsett for helse-Norge at gode hensikter omsettes i konkret handling. Hvis det skal kunne skje, behøves forenkling på flere områder.

Hittil har det vært for mange metoder å velge mellom, og lav kunnskap om bruken av dem.

Anne Cathrine Torbergsen
Klinisk ernæringsfysiolog og medisinsk fagsjef i Nutricia Norge

For det første er det viktig å avslutte diskusjonen om hvilket måleverktøy som skal benyttes for å diagnostisere underernæring. Hittil har det vært for mange metoder å velge mellom, og lav kunnskap om bruken av dem. Det har blitt målt for sjelden, tiltak er ikke blitt igangsatt og mange underernærte har gått under radaren.

De nye retningslinjene løfter frem kun ett måleverktøy, MST (Malnutrition Screening Tool). Her gir to enkle spørsmål om pasientens vektendringer og matvaner et resultat i form av poengscore som påviser eller avkrefter underernæring. Ingen metoder er perfekte, men når direktoratet nå har landet på dette, er det deres ansvar å gi konklusjonen autorativ kraft.

Må bli enklere å komme i gang

Dernest er det viktig at den såkalte ernæringstrappen, som benyttes i utredning av hva slags ernæringsbehandling som skal gis, ikke praktiseres for omstendelig. Trappen har mange trinn. Den starter med tilpasninger knyttet til mat og måltider. Når dette ikke er nok, går man videre til bruk av næringsdrikker, eventuelt også sonde- eller intravenøs næring.

Denne flaskehalsen bør fjernes, og prosedyren forenkles vesentlig.

Anne Cathrine Torbergsen
Klinisk ernæringsfysiolog og medisinsk fagsjef i Nutricia Norge

Det er bra at tiltak fastsettes på basis av faglig vurdering, men vi må unngå at trappesystemet innebærer tidkrevende og forsinkende pliktøvelser når underernæring allerede er konstatert og det er behov for å komme raskt opp på trinnene for medisinsk ernæringsbehandling.

Hjemmeboende pasienter skal ved behov kunne få næringsdrikker forskrevet på blå resept hos fastlegen. I praksis skjer dette sjelden. Legen må nemlig fylle ut et omfattende og tidkrevende søknadsskjema, som passer dårlig inn i en hektisk hverdag. Denne flaskehalsen bør fjernes, og prosedyren forenkles vesentlig.

Rammer store pasientgrupper

Manglende matlyst og vanskeligheter med å ta til seg næring er vanlig hos pasienter med kreft, ved beinskjørhet, hjerte- og lungesykdom, tarmsykdommer og psykiske lidelser. Underernæring er ellers utbredt blant pleietrengende eldre, men ses også hos yngre, akutt syke.

Tilstanden øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forsinker rekonvalesensen og resulterer i flere reinnleggelser i sykehus.

En underernært pasient har opptil tre ganger så lang liggetid i institusjon som en velernært pasient. Blant hjemmeboende eldre fører underernæring til økt behov for hjemmetjenester, flere legebesøk og hyppigere innleggelser. Dette belaster budsjettene mer enn nødvendig.

En helse-milliard å spare

En beregning basert på at ernæringsbehandling kan redusere liggetiden på norske sykehus med ett døgn, viste netto besparelser på 800 millioner kroner årlig. I tillegg kommer potensialet knyttet til bedre ernæringsstatus blant eldre i sykehjem og mottakere av hjemmetjenester.

At helse-Norge kan spare en milliard hvert år på styrket ernæringsbehandling er et forsiktig anslag.

Vi som jobber på dette feltet håper de nye retningslinjene vil føre til høyere grad av forpliktende, aktiv innsats, med inngangen til 2023 som et vendepunkt. Både helsemessig og samfunnsøkonomisk har vi mye å vinne på det.