Analyse av 
Silje Sjursen Skiphamn

Hvorfor er folkehelse så usexy?

Alle vet at forebygging er den beste og billigste måten å unngå helseproblemer på. Likevel er det ingen partier som går til valg på å bedre folkehelsen.

Å legge til rette for at folk kan være fysisk aktive, er en viktig del av kommunenes folkehelsearbeid. 
Å legge til rette for at folk kan være fysisk aktive, er en viktig del av kommunenes folkehelsearbeid.  Foto: Gorm Kallestad / NTB
Silje Sjursen Skiphamn

Nordmenn har god folkehelse sammenlignet med de fleste andre land. Likevel er det fortsatt mye som kan gjøres for å unngå at vi dør tidligere og er mer syke enn vi hadde trengt.

Tirsdag presenterte FHI sine siste funn om folkehelsen vår. På et åpent seminar i Oslo gikk fagperson etter fagperson på scenen og fortalte om hvordan det står til med oss. Vi dør fortsatt for tidlig av det de kaller «ikke-smittsomme sykdommer», som er kreft, kols, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Vi er fremdeles for lite fysisk aktive, og vi både røyker og drikker mer enn vi bør.

Men på mange områder går det bedre. Ungdommer røyker nesten ikke mer, og barn er i snitt fysisk aktive i én time per dag, slik anbefalingen sier. Den samlede dødeligheten av ikke-smittsomme sykdommer (altså det vi før kalte livstilssykdommer) har gått ned med 17 prosent fra 2015 til 2021 blant personer i alderen 30–69 år.

Rundt omkring i kommunene og fylkeskommunene sitter det folkehelsekoordinatorer som har som jobb å tenke ut hvordan innbyggerne skal få bedre helse. I 2011 kom Folkehelseloven, som ifølge FHI-direktør Camilla Stoltenberg har vært en dundrende suksess. Tilføy at vi har en av verdens beste velferdsstater, en høyt utdannet befolkning og mindre sosiale forskjeller enn de fleste andre land.

Hvorfor går ikke den positive utviklingen enda raskere? 

Hvorfor går ikke den positive utviklingen enda raskere? Hva er det som gjør at Norge ikke er i nærheten av å innfri to av ni mål som vi har forpliktet oss til gjennom FN og WHO? Målene skal gjøre det mulig for oss å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 33 prosent fra 2015 til 2030.

For to av ni mål lyste rødt på presentasjonen til seniorforsker Inger Ariansen ved FHI under tirsdagens seminar. Vi er ikke i nærheten av å redusere fysisk inaktivitet med 15 prosent for barn og unge. Og når det gjelder å stoppe økningen i andelen med fedme og diabetes, går det helt feil vei for diabetes. Samtidig er det fortsatt økning i fedme, selv om det er tegn på en mindre bratt økning, ifølge Ariansen.