Arbeidslivets stammespråk forklart: Lønnsoppgjøret

Arbeidslivets stammespråk er ikke alltid like lett å forstå. Hva er egentlig en tariffavtale, hva er frontfagsmodellen – og hvorfor er TBU-rapporten så viktig? Altinget forklarer nøkkelbegrepene og guider deg gjennom kalenderen for lønnsoppgjøret.

På dette møterommet sitter representanter fra Fellesforbundet og Norsk Industri og forhandler i forbindelse med hovedoppgjøret (eller tariffoppgjøret) i 2022. De skal bli enige om frontfagsrammen, før de lokale oppgjørene kan starte. I år er det imidlertid ikke hovedoppgjør, men mellomoppgjør som skal gjennomføres. Men hva er forskjellen, og hva betyr egentlig «frontfag» og «frontfagsmodell»?
På dette møterommet sitter representanter fra Fellesforbundet og Norsk Industri og forhandler i forbindelse med hovedoppgjøret (eller tariffoppgjøret) i 2022. De skal bli enige om frontfagsrammen, før de lokale oppgjørene kan starte. I år er det imidlertid ikke hovedoppgjør, men mellomoppgjør som skal gjennomføres. Men hva er forskjellen, og hva betyr egentlig «frontfag» og «frontfagsmodell»?Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Ingrid SkovdahlHans Andreas Starheim

Hver vår forhandler arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene om lønn – men det varierer fra år til år hvilke andre temaer som også ligger på forhandlingsbordet.

I hovedoppgjørene forhandles det om hele tariffavtalen. Denne avtalen handler om mye mer enn lønn. Den regulerer også for eksempel arbeidstid, avtalefestede pensjoner, regler for permittering, og andre temaer som partene ønsker å inkludere. 

En tariffavtale kan ha så lang gyldighetstid som partene blir enig om, men siden 1950-tallet har hovedregelen vært at den gjelder i to år av gangen. Derfor har vi fått en faste rytme i Norge med hovedoppgjør alle partallsår.

Altinget logoArbeidsliv
Ønsker du å lese artikkelen?
Du får politiske nyheter og analyser om arbeidsliv samt tilgang til løpende debatt på feltet.
Les mer om priser og kjøpsbetingelser her.
0:000:00