Bare i Norge kan mer fossil energi kalles et klimatiltak

Burde ha stilt krav til oljeselskapene

Klimaargumentet i det såkalte «industriløftet» er i beste fall tvilsomt, mens ringvirkningene av å prioritere kraft fra land til fossilnæringen har åpenbare negative konsekvenser for klima og natur.

Elektrifisering av sokkelen vil kreve enorme mengder strøm: Melkøya alene vil ha behov for 3,6 TWh strøm årlig, og anslag viser at det vil kreve mellom 10 og 15 TWh i året, nærmere 10 prosent av dagens kraftproduksjon, å elektrifisere olje- og gassektoren med kraft fra land. Når vi både har energikrise og trenger fornybar kraft til å stanse klimakrisa, må vi gjøre en gjennomtenkt vurdering av alternativene til å sende strøm fra land for å drive hjerte-lungeredning på en solnedgangsindustri.

Den krafta som nå går til å grønnvaske fossil energi, kunne vært brukt til reelle utslippskutt

Ingrid Liland
Nestleder i MDG og spaltist

Klimamålene og overgangen til et nullutslipssamfunn krever fornybar kraft til nye grønne prosjekter, samtidig som eksisterende industri skal redusere egne utslipp. Bedrifter i Nord-Norge har bedt om kraft i mange år, men fått nei. Men når oljenæringa skriker etter strøm for å forlenge levetida, stiller Støre opp med utbygging av både nett og kraft. Det er ikke tvil om hva Regjeringen prioriterer. Dersom fossilbransjen og regjeringen mente alvor av at omstillingen skal stå på fossilbransjens skuldre, måtte oljeselskapene fått krav om å investere sitt enorme overskudd i nullutslippsløsninger som kutter deres egne utslipp, uten kraft fra land.

For den krafta som nå går til å grønnvaske fossil energi, kunne vært brukt til reelle utslippskutt. Norge har en hel fastlandsindustri og et variert og omstillingsdyktig næringsliv utenfor olje og gass som trenger strøm til å kutte utslipp og til å utvikle seg. Vi har en transportsektor og en bygg- og anleggssektor som også skal kutte utslipp.

Alle disse får dårligere rammebetingelser av at fossilprosjekter langs hele kysten får kraft fra land, og at det investeres i nye felt og mer produksjon som også får kraft fra land. Det er verdt å nevne at de færreste av disse andre har en lønnsomhet som er i nærheten av det olje- og gasselskapene har. Hvis noen har råd til å kutte egne utslipp uten kraft fra land, er det olje- og gasselskapene. Likevel er det de som står først i køen til vår felles strøm.

Kan svekke legitimiteten til omstillingen

Hvorfor får fossilbransjen strømmen, da, når vi kan bruke strømmen til så mye annet? Elektrifisering er helt avgjørende i fossilbransjens og de store partienes fortelling om at norsk olje og gass er renere enn andres olje og gass. Dette har vært et kronargument for nye investeringer i fossil energi i 30 år. Etter hvert har dette skalkeskjulet begynt å falle sammen, og nye argumenter om å være en «stabil leverandør av energi» til et Europa i krise har blitt brukt.

Denne uken slo Støre fast, én gang for alle, at Norge under hans ledelse ikke er et land med et oljeselskap, men et oljeselskap med et land

Ingrid Liland
Nestleder i MDG og spaltist

Utelatt fra denne fortellingen er at Europa omstiller seg i ekstremfart vekk fra fossil industri: EU har lovfestet klimanøytralitet innen 2050, tar sikte på å øke andelen fornybar energi til 45 prosent og EU-kommisjonen har nylig gått inn for å stanse finansieringen av nye olje- og gassrørledninger i framtiden, og sette en sluttdato for langsiktige kontrakter for fossil gass i 2049, som i seg selv vil innebære at etterspørselen etter norsk gass vil falle enda mer dramatisk i midten av 2040-årene.

Det er dårlig klimapolitikk i seg selv å bruke den rene krafta vi har til å lage fossil energi. I tillegg kan det svekke legitimiteten til den nødvendige omstillingen som vi trenger både folk og næringsliv i hele landet med på. For det er en stor jobb vi skal gjøre sammen: å stanse klimakrisa og forhindre mest mulig farlig ekstremvær i framtida krever store utslippskutt hvert år fram til 2030, og i tiårene etterpå. Framtiden kan virke fjernt, men i industri- og energipolitikk har ikke valgene vi tar bare konsekvenser for det neste tiåret, men for de neste 50-100 årene.

I møte med et mer utrygt klima i Norge og ekstremvær som truer livene og livsgrunnlaget til folk, er det viktigste vi politikere gjør å vise vei ut av fossilavhengigheten. Men denne uken slo Støre fast, én gang for alle, at Norge under hans ledelse ikke er et land med et oljeselskap, men et oljeselskap med et land.