Analyse av 
Christina Guldstad

Bør basepolitikk og selvpålagte restriksjoner skrotes?

Skal Norge åpne for permanente Nato-styrker på norsk jord? Mye har endret seg sikkerhetspolitisk siden 1949, og den norske regjering kan endre norsk basepolitikk og selvpålagte restriksjoner – dersom ønsket og viljen er der.

Norge forhandler om medlemskap
i Nato/Atlanterhavspakten. Da Nato-traktaten skulle endelig godkjennes i
Stortinget, var det store demonstrasjoner fra galleriet i salen og møtet måtte
avbrytes. Her undersøkes veskene til en del av publikum på galleriet for
demonstrasjonsmateriell, og enkelte får sine navn notert. Stortinget vedtok
medlemskapet den 29 mars 1949. Men gir norsk basepolitikk og selvpålagte
restriksjoner den beste forutsetningen for et velfungerende nordisk
forsvarssamarbeid i 2023 og fremover?
Norge forhandler om medlemskap i Nato/Atlanterhavspakten. Da Nato-traktaten skulle endelig godkjennes i Stortinget, var det store demonstrasjoner fra galleriet i salen og møtet måtte avbrytes. Her undersøkes veskene til en del av publikum på galleriet for demonstrasjonsmateriell, og enkelte får sine navn notert. Stortinget vedtok medlemskapet den 29 mars 1949. Men gir norsk basepolitikk og selvpålagte restriksjoner den beste forutsetningen for et velfungerende nordisk forsvarssamarbeid i 2023 og fremover?Foto: NTB
Christina Guldstad

Svensk og finsk Nato-medlemskap aktualiserer problemstillingen, for hvordan skal Norge balansere hensynet til selvpålagte restriksjoner og basepolitikk, når våre gode naboer er fritt for restriksjoner og Russland er mer aggressiv

Altinget logoForsvar
Ønsker du å lese artikkelen?
Du får politiske nyheter og analyser om forsvar samt tilgang til løpende debatt på feltet.
Les mer om priser og kjøpsbetingelser her
0:000:00