Bruker 40 milliarder mer fra oljefondet

(Saken oppdateres)

Regjeringen vil bruke 410 milliarder kroner fra oljefondet i neste års statsbudsjett. Det er nesten 37,5 milliarder mer enn fjorårets budsjett etter revideringen før sommeren, og 53 milliarder mer enn budsjettet som ble vedtatt i fjor høst.

Samtidig har størrelsen på oljefondet økt så mye, at denne økning ikke utgjør en større andel av fondets størrelse enn i budsjettet fra i fjor høst. Nivået ligger nå på 2,7 prosent.

– Vi har lagt vekt på at det samlede finanspolitiske opplegget ikke skal forsterke presset på renten. Høyere rente slår ut i privatøkonomien til folk som har boliglån, og bidrar til økte levekostnader. Nødvendige utgifter i budsjettet som kommer av den ekstraordinære situasjonen vi står i er derfor håndtert innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, sa finansminsiter Trygve Slagsvolv Vedum under budsjettfremleggelsen i Stortinget.

Positiv budsjettimpuls

Den såkalte budsjettimpulsen, eller endring i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge som det heter i budsjettet, er på 0,4 prosent.

Generelt vil en positiv budsjettimpuls gi økt aktivitet i økonomien, men det er avhengig av nøyaktig hvordan pengene brukes. I følge Finansdepartementet egne beregninger vil budsjettøkningen gi bare en marginal effekt på aktiviteten i norsk økonomi.

Makromodellene til departmenetet viser at budsjettets bidrag til Fastlands-BNP bare øker med 0,0 – 0,1 prosent med dette budsjettet. Beregningene tar blant annet tas hensyn til at ulike utgifter og inntekter har ulik effekt på aktiviteten i økonomien, skriver Finansdepartemenet.

– Budsjettet holdes innenfor ansvarlige økonomiske rammer, slik at vi unngår å forsterke presset på renten. Målet er å bevare det gode utgangspunktet vi har, gjennom å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten dempes og folks kjøpekraft etter hvert kan øke, heter det i pressemeldingen fra departementet.

Arbeidsledigheten øker, prisveksten synker

Det forventes en økning i den registrerte ledigheten neste år, fra 1,8 til 2,0 prosent. Sysselsettingsveksten er forventet å ligge når null i 2024.

Konsumprisindeksen forventes å komme ned til 3,8 prosent i 2024, og 2,5 prosent i 2025. Dette er lavere enn anslaget til Norges Bank i siste pengepolitiske rapport, som forventer en prisvekst på 4,8 prosent i 2024 og 3,1 i 2025.

Regjeringen fikk i fjor kritikk for å legge til grunn for optimistiske anslag i sine nøkkeltall. Også i år tror Finansdepartementet på lavere prisvekst og lavere arbeidsledighet enn både SSB og Norges Bank i deres siste analyser. Vedum vektlegger i sin tale til Stortinget imidlertid at det er enighet om hovedlinjene.

– Bildet deles av andre insititusjoner som gir prognoser for norsk økonomi. Økonomiske fremskrivinger vil alltid være usikre, men det er mindre usikkerhet nå enn for ett år siden, sier Vedum.

Trolig ingen renteffekt

Anslagene fra Finansdepartmenetet ligger tett opp til Norges Banks egne anslag på de indikatorene som virker inn på sentralbankens rentesetting. Dersom anslagene holder, så er det derfor heller ikke trolig at dette budsjettet påvirker rentebanen.

Oljepengebruken på 2,7 prosent er det samme nivået som Norges Bank la til grunn i sin siste pengepolitiske rapport. Forventningen til utviklingen i innenlandsk etterspørsel neste år er 0,1 prosent i budsjettforslaget, mot -0,1 prosent i anslaget til Norges Bank, og anslaget for oljepengebruken som andel av fastlands-BNP er 10,3 prosenthos begge.