Spaltist:  
Benedicte Solaas

De neste månedene vil vise om det er politisk vilje til å nå klimamålene for 2030

Vi står ved et veiskille. De neste månedene må det fattes beslutninger som gjør at vi får produsert mer kraft og legger til rette for at vi når klimamålene. Eller, vi kan ende i en situasjon hvor det vil ta lenger tid å produsere mer nødvendig kraft og at klimamålene står i fare for å ryke, skriver spaltist og Offshore Norge-direktør Benedicte Solaas.

Benedicte Solaas er direktør for klima og miljø i Offshore Norge og spaltist i Altinget. 
Benedicte Solaas er direktør for klima og miljø i Offshore Norge og spaltist i Altinget. Foto: Montasje: NTB/Carina Jensen / Offshore Norge / Mats Bakken
Benedicte Solaas

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det kjent at regjeringen ønsker å sette ned et energipartnerskap med KonKraft som skal sikre bedre kraftbalanse og fortsatt utslippskutt på sokkelen. Det er gode nyheter, men det gjenstår å fylle partnerskapet med konkret og forpliktende innhold, og tiden er knapp.

De gjenstående elektrifiseringsprosjektene som trengs for å møte Stortingets forventning om 50 prosent reduksjon i utslipp i 2030 forberedes nå, og industrien trenger rask avklaring på spørsmålet om tilgang til kraft for å kunne ta investeringsbeslutning. Det er fortsatt et mål for både næringsliv og politikere å nå klimamålet i 2030.

Samtidig, uten kraft fra land til elektrifisering av sokkelen vil det ikke være mulig å nå klimamålet. 

Benedicte Solaas
Direktør klima og miljø, Offshore Norge

Samtidig vet vi at Norge kan gå mot et kraftunderskudd allerede om få år, med mindre vi raskt bestemmer oss for å produsere mer fornybar kraft og bygger ut mer nett.  

I den offentlige debatten kan man få inntrykk av at bare petroleumsnæringen blir nektet mer kraft, så løses hele kraftproblematikken. Det er ikke riktig. Petroleumssektoren står for kun 8 prosent av den forespurte og reserverte kraftetterspørselen ifølge Statnett. Samtidig, uten kraft fra land til elektrifisering av sokkelen vil det ikke være mulig å nå klimamålet. Vi ønsker derfor å bidra til å finne en løsning for å produsere mer kraft raskere, slik at vi både ivaretar bransjens konkurransekraft, samtidig som vi når klimamålene.  Det er derfor bra at regjeringen ønsker å være konstruktive å faktisk finne løsninger gjennom et energipartnerskap. Men det haster å bli enige om hvordan vi skal gjøre dette – og ikke minst ta en beslutning. 

Les også

Havvind-pådriver

Elektrifiseringsprosjektene er komplekse og tar tid å planlegge og gjennomføre, så skal næringen ta investeringsbeslutningene som kreves for å nå målene som er satt, må beslutningene tas nå. Det betyr rett og slett at dersom vi skal lykkes med å nå klimamålene, må industrien vite at vi får tilgang til kraft. Da må det komme en forpliktende løsning i statsbudsjettet som legges frem til høsten, med iverksettelse allerede fra 1. januar 2025. 

Altinget Klima og Energis spaltister

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om aktuelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant (H) og medlem av energi- og miljøkomiteen.
  • Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet De Grønne.
  • Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Benedicte Solaas, direktør klima og miljø i Offshore Norge, og kommunestyrerepresentant (Ap) i Stavanger kommune.
  • Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.
  • Geir Ramnefjell, sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore. Tidligere politisk redaktør og politisk kommentator i Dagbladet.

Vi har lenge vært en pådriver for å bygge ut mer havvind slik at vi får mer kraft til å elektrifisere for å redusere utslipp og bygge ny industri.

Den ambisjonen ble utviklet allerede i klimastrategien fra 2020 med mål om å utvikle framtidens energinæring på norsk sokkel. Vi har kommet et godt stykke på vei med å utvikle havvind på sokkelen, blant annet har verdens første flytende havvindpark allerede kommet i produksjon, men skal vi industrialisere satsingen og sikre norsk industris konkurransekraft må vi bygge ut havvind i stor skala. Og vi må gjøre det raskt.

Det finnes selvsagt ulike måter å gjøre det på. Vi har foreslått å bruke CO2-avgiften fra petroleumsnæringen til å bygge ut ny kraft til Norge. Havvind er den kraftformen som vil gi mest kraft raskest, og bør derfor prioriteres.

Advarer mot nye avgifter

Petroleumsindustrien betaler nærmere 10 milliarder årlig i CO2-avgift, i tillegg til den europeiske kvoteprisen. CO2-avgiften er ment som et insentiv til å redusere klimagasser, og går nå direkte inn i Statens Pensjonsfond Utland (SPU), i motsetning til CO2-avgift fra annen industri som kan brukes over statsbudsjettet. Øremerking av klima- og miljøavgifter for å støtte utslippsreduksjoner brukes i flere andre land, blant annet i EU, men er ikke vanlig i Norge. 

Det betyr rett og slett at dersom vi skal lykkes med å nå klimamålene, må industrien vite at vi får tilgang til kraft.

Benedicte Solaas
Direktør klima og miljø, Offshore Norge

Det har også vært forslått andre modeller for å nå målet. Vi vil likevel advare mot å innføre andre avgifter som kan ha utilsiktede konsekvenser. Å ta i bruk CO2-avgiften vil kunne iverksettes raskt, det er en avgift som allerede eksiterer, og den vil i motsetninger til nye avgifter være en tidsavgrenset løsning fordi målet på sikt er at vi skal ned mot null utslipp i 2050.

Energipartnerskapet må gi forutsigbarhet for at bransjen får tilgang til kraft for å realisere klimamålene. Det er avgjørende for å kunne fortsette å utvikle sokkelen videre og sikre arbeidsplasser og verdiskaping for samfunnet, samtidig som vi kan fortsette å levere energien Europa etterspør. Vi tror også at et energipartnerskap som gir konkrete resultater, vil kunne bidra til en positiv oppslutning rundt klima- og energipolitikken både i industrien og i befolkningen. Da er vi tjent med å finne en tverrpolitisk løsning som står seg over tid. Og den må vi bli enige om. 

Les også

Omtalte personer

Benedicte Solaas

Direktør, Klima og miljø, Offshore Norge
MA, internasjonale relasjoner (Higher School of Economics, Russland, 2011), MA, internasjonale relasjoner (University of Kent, England, 2010), BA, statsvitenskap (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2007)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00