Stor oversikt: De viktigste grepene i budsjettet

Finanskrisen og koronakrise er blitt løst ved å bruke mer penger. 

– Den tid er forbi, sa finansministeren i finanstalen han holdt på Stortinget torsdag formiddag.

Han beskrev et budsjett med galopperende utgifter til folketrygden, til mottak og integrering av flyktninger, til pågående byggeprosjekter – og ikke minst til strømstøtte. Bare på strømstøtte alene budsjetterer regjeringen med å bruke 44,7 milliarder kroner neste år.

Dette og mye annet må dekkes inn, samtidig som regjeringen setter av mer penger til en del hjertesaker og enkeltgrupper. Men det overordnede budskapet til regjeringen er ikke å bruke så mye penger at det bidrar til ytterligere renteheving og inflasjon.

Her er små og store grep i neste års forslag til statsbudsjett:

Lavere oljepengebruk for ikke å gi gass i økonomien

– En veldig tydelig politisk prioritering. Slik karakteriserer finansministeren forslag til neste års oljepengebruk. Regjeringen legger opp til å overføre 316,8 milliarder kroner fra Oljefondet. Det tilsvarer 2,5 prosent av fondskapitalen. Beløpet er 18,3 milliarder kroner mindre enn i fjor og lavere enn handlingsregelen gir mulighet til: 3 prosent. 

Når ikke bistandsprosenten 

Bistandsbudsjettet foreslås økt med 2,5 milliarder kroner. Det er ikke nok til at regjeringen når målet om at utviklingsbistanden skal utgjøre 1 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Årets forslag vil utgjøre 0,75 prosent. For å nå én-prosent-målet måtte budsjettet økt med langt flere milliarder kroner. Årsaken er en enorm vekst i BNI. 

Økt satsing på forsvaret

– En dyd av nødvendighet, sier finansministeren om økte utgifter til forsvar, sivil beredskap og kornlager. Han er den første finansministeren på svært mange år som legger frem et budsjett mens det er krig i Europa. Økningen i forsvarsbudsjettet er på 6,8 milliarder kroner fra i fjor høst (saldert budsjett). Dette er en økning på om lag 9,8 prosent – langt over forventet prisvekst på 2,8 prosent. Hvor reell denne økningen er, gir regjeringen selv en pekepinn om: "Justert for kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkninger øker regjeringen forsvarsbudsjettet med 7,8 prosent, om lag 4,5 milliarder kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2022", skriver den.

Og siden forsvarsbudsjettet for 2022 er blitt plusset på siden i fjor høst, er økningen fra i år til neste år litt lavere enn tallene som presenteres.

Noen større skattegrep for å få inn penger

Vind, vann og havbruk: Som kjent vil regjeringen innføre grunn­renteskatt på havbruk og vindkraft og øke satsen i eksisterende grunnrenteskatt på vannkraft. Den innfører også et høyprisbidrag – en avgift – på vann- og vindkraft. Disse forslagene anslås å ville øke skatteinntektene med om lag 33 milliarder kroner på årsbasis for stat og kommunesektor samlet. 

Oljebeskatning: Regjeringen foretar en innstramming i den skattepakken som ble gitt olje- og gassnæringen under pandemien. Den såkalte inntektssatsen reduseres med ca. 30 prosent.

Ny arbeidsgiveravgift: Det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønn over 750.000 kroner. Fra privat sektor vil denne gi staten 7,7 milliarder kroner mer i året i inntekter. 

Andre innstramminger

Samferdsel: Det blir ingen igangsetting av nye store vei- og jernbaneprosjekter i 2023, og det foreslås også reduksjon i bevilgningene til planlegging av slike prosjekter. Det varsles at det de nærmeste årene vil være rom for å starte opp store investeringsprosjekt på riksvei og jernbane enn det som følger av Nasjonal transportplan 2022–2033.

Statlige byggeprosjekter: Regjeringen tar grep for å redusere kostnadene og få bedre kostnadskontroll. Dette får konsekvenser for alt fra nytt regjeringskvartal, Campussamling ved NTNU og samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Rehabiliteringen av Nationaltheatret gjennomgås og utredes videre før det eventuelt fremmes forslag om gjennomføring. 

Satser oppjusteres ikke: En rekke ordningen blir ikke prisjustert i takt med prisstigningen. Det sparer staten store beløp på. Dette gjelder f.eks. integreringstilskuddet, lærlingtilskuddet, barnetrygden, kontantstøtten og engangsstønaden

Elbilister må betale mer: Fra neste år innføres moms på den delen av prisen på en elbil som overstiger 500.000 kroner. Elbilistene møtes også med andre innstramminger, f. eks. innføres engangsavgift på elbiler basert på vekt. Det skal likevel være attraktivt å kjøpe elbil. Målet er fortsatt at alle nye person­biler skal være nullutslippsbiler innen 2025. Det har kostet mindre å omregistrere en elbil enn andre biler, og elbiler likebehandles med andre biler i firmabilbeskatningen.

Mindre kutt på ulike områder:

Det foreslås en rekke innsparingen på ulike andre områder. Noen av dem er disse:

• Privatskoler vil merke innstramminger, det samme vil bibelskoler. 
• Det blir litt mindre penger til skogvern og studenter fra områder utenfor EØS og Sveits må betale studieavgift fra høstsemesteret 2023.
• Det blir mindre reisevirksomhet i staten og tilskuddet for å sette ned bompengene reduseres. 
• Regjeringen foreslår å avvikle den reduserte satsen i elavgiften for datasentre. Kraft til datasentre vil dermed være ilagt elavgift etter alminnelige satser, i likhet med kraft til andre tjenesteytende næringer.

Skatt for “vanlige folk”

Denne regjeringen gikk på valg med slagord om at det nå er "vanlige folks tur" og skattelette for folk med inntekt under 750.000 kroner. Regjeringen gir skattelette til folk i denne gruppen. En familie med to lønnsinntekter på 550.000 kroner vil ifølge regjeringens anslag betale om lag 7.800 kroner mindre skatt i 2023 enn med 2021-reglene. Det er da lagt til grunn at lønn er eneste inntekt, og at de bare har standardfradrag, det vil si personfradrag og minstefradrag.

Folk med høyere inntekter vil merke at trinnskatten settes opp. 

Ifølge regjeringen vil de med inntekt under 750.000 kroner få en samlet skattelettelse på 4,5 milliarder kroner, mens de med høyere inntekt til sammen må betale 3 milliarder kroner mer. Alt i alt reduseres skatt på inntekt med 1,2 milliarder kroner som følge av budsjettforslaget.

Økt skatt på formue og utbytte 

Regjeringen setter opp formuesskatten med i alt 2,4 milliarder kroner. Det skjer ved at man må skatte av mer av verdien på aksjer, næringseiendom, lastebiler, fiskefartøyer m.m. I tillegg økes skattesatsen.

Utbytteskatten økes også, fra og med 6. oktober, altså fra idet budsjettet ble presentert.

Satsing på fastleger og sykehus 

Sykehusene: Regjeringen øker bevilgningen til drift av landets sykehus med 2,7 milliarder kroner. Korrigert for effektiviseringskrav blir summen på 2,4 milliarder kroner. Helse- og omsorgsministeren har imidlertid varslet at det kan bli trangt i sykehussektoren. Årsaken er en høyere pris- og lønnsvekst  som har ført til lavere realvekst i driftsbevilgningene i år. Den gis ingen kompensasjon for den neste år. Derfor vil det høye kostnadsnivået påvirke sykehusøkonomien også neste år. Sykehusene må derfor iverksette omstillingstiltak og helseforetakene må ifølge Helse og omsorgsdepartementet vurdere om ikke igangsatte investeringsprosjekter må utsettes. 

Fastlegeordningen: Fastlegekrisen er en av de krisene det haster aller mest å løse, uttalte Ingvild Kjerkol før hun ble helse- og omsorgsminister. Nå styrker hun fastlegeordningen med 690 millionar kroner i 2023 fra 1. mai neste år. Helårseffekten blir 920 millioner kroner. I et ellers stramt budsjett karakteriserer regjeringen dette som en historisk satsing på ordningen. Pengene skal brukes på å øke basistilskuddet til fastlegene, til å rekruttere flere leger til ordningen og på forskning.

Prioriterte grupper og hjertesaker

I et ellers stramt budsjett velger Ap og Sp å bruke penger på en del grupper og hjertesaker. Her er grupper og saker som prioriteres:

Bosetting i nordområdene: For å sikre bosettingen og aktivitet i nordområdene, foreslår regjeringen flere tiltak: 

• gratis barnehage for alle familier med barn i Finnmark og Nord-Troms.
• økt mulighet for å slette studiegjeld i Lånekassen. Blant annet øker maks beløp man kan få slettet per år fra 25.000 til 30.000 kroner.

Barnehagebarn: Maksprisen reduseres fra 3050 til 3000 kroner per måned fra 1. januar 2023. Familier som samtidig har har tre barn i barnehage, får gratis plass for barn nummer tre.

SFO/AKS: Alle elever på 1. trinn tilbud får tilbud om 12 timer gratis SFO i uka.

Dagpengemottagere: Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Regjeringen vurderer å innføre dette som varig ordning fra 2024.

AAP-mottagere: Regjeringen vil sørge for at personer som får arbeidsavklaringspenger, får forlenget utbetalingen hvis de ikke er ferdig avklart.

Fergepassasjerer: Regjeringen har allerede sørget for at det skal være gratis å reise med ferge på de sambandene som har færre enn 100.000 passasjerer i året. Neste år utvides tilbudet. Da foreslås det også at samband uten fastlandsforbindelse skal få slikt gratistilbud, selv om de har flere enn 100.000 passasjerer i året. I tillegg vil  regjeringen halvere taksten på riks- og fylkesveiferger fra august. Utgangspunktet for halveringen er takstnivået i 2021. 

Ungdom: Regjeringen innfører en ungdomsgaranti for personer under 30 år som står utenfor arbeidslivet. Målet er at flere skal fullføre utdanning og komme i arbeid. 

Enslige forsørgere: I dag får de både et fradrag i skattesystemet og utvidet barnetrygd. Noen av dem vil få 11.500 kroner mer å rutte med i året når fradraget fjernes og erstattes med høyere barnetrygd. Dette skjer fra 1. mars neste år. Siden endringen ikke gjelder for hele året i 2021, vil maks gevinst kunne bli inntil 9.600 kroner i 2023. 

Elever og studenter: Det foreslås en ekstra prisjustering av studiestøtten, noe som utgjør 1.500 kroner mer i studiestøtte i skoleåret 2023-24. Stipendet til borteboere økes med 660 kroner per måned. Utstyrsstipendet i videregående opplæring økes også.

Anleggsbransjen: Grunnavgiften på anleggsdiesel reduseres med 80 prosent.

Klimamål og klimaavgifter 

Med regjeringsforslaget vil Norge “ligge an til å nå målet” vi har sammen med EU om kutt i utslippene i 2023, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Han mener regjeringen holder trykket oppe i klimapolitikken. Anslaget om utslippskutt omtales som usikre i budsjettdokumentene. 

Regjeringen fortsetter å trappe opp CO2 avgiften på utslipp av klimagasser. I tillegg innføres en ny avgift på klimagassen SF6 og avgiften på avfallsforbrenning økes.

Selv om CO2-avgiften øker, vil ikke bilistene bli møtt med økt pumpepris som følge av avgiftspolitikken. Regjeringen setter ned veibruksavgiftene for å unngå det. Regjeringen øker omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken og innfører et nytt slikt krav for anleggsbransjen.

Satsing på fastleger og sykehus 

Sykehusene: Regjeringen øker bevilgningen til drift av landets sykehus med 2,7 milliarder kroner. Korrigert for effektiviseringskrav blir summen på 2,4 milliarder kroner. Helse- og omsorgsministeren har imidlertid varslet at det kan bli trangt i sykehussektoren. Årsaken er en høyere pris- og lønnsvekst  som har ført til lavere realvekst i driftsbevilgningene i år. Den gis ingen kompensasjon for den neste år.  Derfor vil det høye kostnadsnivået påvirke sykehusøkonomien også neste år. Sykehusene må derfor iverksette omstillingstiltak og helseforetakene må ifølge Helse og omsorgsdepartementet vurdere om ikke igangsatte investeringsprosjekter må utsettes. 

Fastlegeordningen: Fastlegekrisen er en av de krisene det haster aller mest å løse, uttalte Ingvild Kjerkol før hun ble helse- og omsorgsminister. Nå styrker hun fastlegeordningen med 690 millionar kroner i 2023 fra 1. mai neste år. Helårseffekten blir 920 millioner kroner. I et ellers stramt budsjett karakteriserer regjeringen dette som en historisk satsing på ordningen. Pengene skal brukes på å øke basistilskuddet til fastlegene, til å rekruttere flere leger til ordningen og på forskning.