Spaltist:  
Geir Flaaen Ramnefjell

Derfor kan og bør du være klimaoptimist

En av verdens mest kjente klimaforskere tror vi holder oss innenfor to graders oppvarming. Tre poenger viser at han kan ha rett, og et fjerde forteller hvorfor optimismen er viktig i seg selv, skriver Geir Ramnefjell i denne ukens spalte i Altinget Klima og Energi. 

Geir Ramnefjell mener det er grunn til å være optimistisk på vegne av klima. 2023 ble et år med store omstillinger. Fra hans egen nye bransje, havvind, er det ventet ny rekord i investeringer i år, skriver han. 
Geir Ramnefjell mener det er grunn til å være optimistisk på vegne av klima. 2023 ble et år med store omstillinger. Fra hans egen nye bransje, havvind, er det ventet ny rekord i investeringer i år, skriver han. Foto: Montasje: REUTERS/Morris Mac Matzen/NTB og Lars Eivind Bones
Geir Flaaen Ramnefjell

«Hvor stor temperaturøkning får vi?»

Intervjueren holder tilsynelatende pusten mens den verdenskjente klimaforskeren Michael E. Mann begynner på svaret: «Vi stopper på tre komma sju fem t … neida».

Mann regnes gjerne som opphavet til begrepet «hockeykølle-graf», etter grafen som viser stabil temperatur på kloden de siste 2000 årene før den skyter i været fra rundt århundreskiftet 1900. 

Positive utviklingstrekk kan lett bli oversett i strømmen av dårlige nyheter.

Geir Ramnefjell
Sjef for myndighetsspørsmål, Deep Wind Offshore, spaltist i Altinget

Det er kanskje ikke så rart at Mann fleipet på denne måten. Hvis det fantes noen som kunne gitt et presist svar på hvor stor temperaturøkningen til slutt blir, ville det kanskje vært ham. Det mindre presise, men desto mer interessante og oppløftende svaret han fulgte opp med å servere i intervjuet i «The Energy Transition Show (en podcast som du forresten bør skynde deg å abonnere på), er det verdt å lytte til – særlig i et år hvor vi virkelig holder pusten. EU står foran et valg som kan ende med et mer høyrepopulistisk parlament. Ungarn vil sitte med formannskapet samme sted, mens USA skal stemme over om Trump skal få komme tilbake og ominnrede det ovale kontor med gullgardinene sine.

Positive utviklingstrekk kan lett bli oversett i strømmen av dårlige nyheter.

Innenfor evne til tilpasning

Mann tror riktignok det blir vanskelig å holde seg innenfor 1,5 grader, selv om vi har de tekniske løsningene som skal til for å klare det. Han tror likevel vi klarer å holde oss innenfor 2 grader. Altså innenfor det vår «kollektive evne til tilpasning» vil kunne håndtere. Klimaendringer uten «sivilisatorisk sammenbrudd» som Mann sier det. 

Spaltister i Altinget Klima og Energi

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om aktuelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Bård Ludvig Thorheimstortingsrepresentant (H) og medlem av energi- og miljøkomiteen.
  • Ingrid Lilandnestleder i Miljøpartiet De Grønne.
  • Knut Einar Rosendahlprofessor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Benedicte Solaasdirektør klima og miljø i Offshore Norge, og kommunestyrerepresentant (Ap) i Stavanger kommune.
  • Marte Hansen Hauganleder i Changemaker.
  • Geir Ramnefjellsjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore. Tidligere politisk redaktør og politisk kommentator i Dagbladet.

Manns optimisme er lett å dele hvis en ser på sentrale faktorer i energiomstillingen. Det er ikke naive, luftige drømmer, det er realiteter. Her er tre gode grunner til å være enig med Mann:

  1. Rystad Energy er anerkjent som et av verdens fremste når det gjelder analyser av energimarkedene. Selv med uroen vi ser i verden, og økende geopolitisk spenning, mener selskapet at det vil være mulig å stoppe ved 1,9 graders oppvarming. Årsaken er først og fremst fallende kostnader, økende produksjonskapasitet og kraftig økning i innfasingen av fornybar energi. 
  2. Det er ikke bare framskrivninger som gir grunn til begeistring. IEA publiserte i forrige uke sin rapport om fornybar energi i 2023. Utviklingen er oppsiktsvekkende. Fornybarkapasiteten økte med nesten 50 prosent i fjor (det er verdt et utropstegn)! Med dagens politikk og markedsforhold vil installert fornybarkapasitet øke med to og en halv gang fram mot 2030. Målet fra klimatoppmøtet i fjor, om tre ganger økning fram mot 2030, er altså ikke lenger bare et hårete mål. Det er noe så sjeldent som et hårete mål som er innenfor rekkevidde.
  3. Fra min egen bransje, havvind, er det også gode nyheter. Til tross for at motgang har preget overskriftene det siste året, er dette fasiten fra analysene til selskapet TGS/4C offshore når utviklingen for bransjen i 2023 summeres opp: Fra svake 0,8 gigawatt med havvind-prosjekter som nådde investeringsbeslutning i (det virkelige kriseåret) 2022, nådde havvindprosjekter tilsvarende rekordstore 12,6 gigawatt investeringsbeslutning i 2023. Det er ventet ny rekord i investeringer i år, og høy aktivitet både når det gjelder utlysninger og auksjoner.

Å juble for bevaring av sivilisasjonen

Det føles kanskje rart å skulle slippe jubelen løs i møte med Manns budskap.

Når premien for godt arbeid er at vi kan slippe sivilisasjonskollaps, vitner det også om at det er litt tidlig å innkassere seieren. 

Den fjerde grunnen til å være optimistisk, er derfor optimismen i seg selv. Kunnskap om framgang i klimaarbeidet er avgjørende for å motivere til videre innsats. Forskning fra Yale-universitetet har undersøkt hva som motiverer folk til innsats for klimasaken. Uro motiverer til handling, mens frykt eller en følelse av håpløshet virker demotiverende.

Begrunnet optimisme om framgang i en urolig verden er altså god og virkningsfull medisin. Og en fin huskelapp å ta med seg videre i 2024. 

Begrunnet optimisme om framgang i en urolig verden er altså god og virkningsfull medisin. Og en fin huskelapp å ta med seg videre i 2024.

Geir Ramnefjell
Sjef for myndighetsspørsmål, Deep Wind Offshore, spaltist i Altinget

Omtalte personer

Geir Flaaen Ramnefjell

Sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00