Eksperter: Arktis er ikke interessant som Europas nye store gassleverandør

Det er store mengder uutnyttet gass under havbunnen i Arktis. Ikke minst i Barentshavet nord for Norge.

Og gass er nettopp noe av det Europa trenger mest akkurat nå. Russlands angrep på Ukraina har ført til bred politisk enighet om at Europa skal bli mindre avhengig av russisk gass.

Det har allerede ført til at norske gassleveranser til Tyskland har økt med over 20 prosent på under ett år, og Norge eksporterte gass for rekordhøye 1.357 milliarder kroner i 2022.

Mangel på infrastruktur

Men det er lite sannsynlig at norske og internasjonale energiselskaper vil investere tungt i utvinning av gassforekomster i Arktis for å holde tritt med den økende europeiske etterspørselen. Det er vurderingen fra to eksperter Altinget har snakket med.

Mangel på infrastruktur gjør Barentshavet mindre interessant enn Norskehavet og Nordsjøen

Mathias Schioldborg
Analytiker i Rystad Energy

– Det er og vil være et lavt nivå på leting og investeringer i området, da det er mangel på infrastruktur for å transportere gassen bort. Du trenger enten et gassrør eller en LNG-terminal, forklarer Mathias Schioldborg analytiker i det uavhengige konsulentselskapet Rystad Energi, og fortsetter:

– Oljedirektoratet anslår at det er en svært stor uutnyttet gassforekomst i Barentshavet. Men mangel på infrastruktur gjør Barentshavet mindre interessant enn Norskehavet og Nordsjøen.

Lite produksjonskapasitet

Det er mer enn 1.000 kilometer fra den nordligste norske gassrørledningen til Hammersfest. En liten LNG-terminal på Melkøya utenfor Hammerfest, er i dag den eneste produksjonskapasiteten i den arktiske delen av Norge.

En utvidelse av terminalen har blitt diskutert flere ganger, men det har ennå ikke blitt realisert. Og det er stor usikkerhet rundt gevinsten av å bygge en ny terminal.

– Å bygge et nytt LNG-anlegg er en enorm investering. Det vil ta minst 6-8 år, og da må du være ganske sikker på at det er etterspørsel etter gassen i fremtiden. Ikke bare i 2030. Men også i 2040 og utover, påpeker Anders Bjartnes, redaktør for nettstedet Energi og klima og publikasjonene til tenketanken Norsk klimastiftelse.

Mindre tysk behov

Akkurat nå sier blant annet Tyskland at landet i fremtiden generelt vil være mindre avhengig av gass, enten det kommer fra Russland eller Norge.

– Det er svært uklart hvor stor den tyske gassetterspørselen vil være i 2040. Men det vil sikkert være mindre enn det er i dag. Det betyr noe for energiselskapenes investeringslyst, påpeker Bjartnes.

I tillegg er det også en flaskehals lenger ned i Norge. Kapasiteten på rørene til Europa er nemlig fylt opp de neste 10 årene.

– Når produksjonen fra de eksisterende feltene faller rundt 2030, vil det trolig være mulig å erstatte den med nye forekomster fra Nordsjøen og Norskehavet. Men man vil ikke kunne øke kapasiteten, sier Anders Bjartnes.

Het potet

Samtidig har økt olje- og gassutvinning i Barentshavet lenge vært en politisk het potet i Norge, noe som har smittet over på energiselskapenes interesser.

Jeg tror løpet er kjørt for en storstilt utbygging i Barentshavet. Både av politiske og økonomiske grunner

Anders Bjartnes
Redaktør for Energi og Klima

– Selskapene vil gjøre visse forsøk. Men jeg tror løpet er kjørt for en storstilt utbygging i Barentshavet. Både av politiske og økonomiske grunner. Det er veldig politisk kontroversielt, påpeker Anders Bjartnes.

Ulike politiske interesser står mot hverandre; de som ønsker mer olje- og gassutvinning i Norge, og de som ønsker mindre av hensyn til klima.

LO-forbundet Industri Energi kritiserte oljeselskapene for manglende investeringsvilje i Barentshavet under Sandefjord-konferansen tidligere i år, etter at kun to av 47 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel ble gitt i Barentshavet etter konsesjonsrunden TFO 2022 (tildeling i forhåndsdefinerte områder).

Investeringsbeslutningen for verdens nordligste oljefelt, Wisting, er foreløpig utsatt til 2026. Miljøorganisasjonene har erklært utsettelsen som en seier, og mener det er lite realistisk at Wisting nå blir noe av. Equinors pressesjef Kjetil Hove har imidlertid sagt at de fortsatt har planer om å bygge ut feltet.

Lokker med nye leteområder i Barentshavet

Nå gjør regjeringen et nytt forsøk på å vekke investeringsviljen til oljeselskapene nord på norsk sokkel. Tirsdag sendte Olje- og energidepartementet sitt forslag til utlysing av konsesjonsrunden TFO 2023 på høring, hvor 92 nye blokker i Norskehavet og Barentshavet innlemmes i årets runde.

Nyheten blir godt mottatt av blant andre Industri Energi, Offshore Norge og Frp. Den vekker stor harme hos SV, MDG, Rødt og Venstre, samt en samlet miljøbevegelse, som mener regjeringen i realiteten forsøker å tildele umodne områder i en ordning forbeholdt modne områder.

I budsjettforhandlingene med SV sist høst ble tre oljefelt nær iskanten fjernet fra TFO-runden for 2022. SV har varslet at de nå vil sloss mot de nye blokkene i TFO-runden for 2023. Hvor mange blokker i Arktis som til slutt får utvinningstillatelse i denne runden, avhenger av forhandlingene mellom SV og regjeringen, samt om oljeselskapene har investeringsvilje og søker på de utlyste blokkene.

Svaret får vi i januar 2024, da regjeringen deler ut utvinningstillatelser etter TFO-runden for 2023.

Artikkelen er først publisert i danske Altinget, og er oversatt av Elisabeth Bergskaug. Den norske versjonen inneholder yterligere rapportering.