Elise Åsnes: Unyansert om utslippskutt

Rettferdige kutt

Det er de rike landene, inkludert Norge, som har størst skyld i og ansvar for klimakrisa vi nå befinner oss i.

For å løse klimakrisa, må vi anerkjenne at klimatiltak også kan medføre byrder for noen. Kjøp av klimakvoter er slik sett et prakteksempel: Når Norge legger opp til et klimabudsjett som baserer seg på begrensede utslippskutt i Norge, må de finne andre veier mot klimamålet. Som et styrtrikt land, er det derfor enklere for Norge å heller kjøpe klimakvoter. 

Slik det er i dag, forårsaker ikke bare Norge klimakrisa gjennom vår olje- og gassvirksomhet, men vi kjøper oss også ut av å ta ansvar for den gjennom vår enorme oljerikdom.

Elise Åsnes
Leder i Spire

Dessverre er det en dårlig løsning.

I statssekretærens svar løftes Norges bidrag til REDD+-satsningen som eksempel på et positivt tiltak. Men REDD+ har også fått bred kritikk, blant annet fra Riksrevisjonen. Det finnes flere eksempler på at Norges regnskogvern har hatt negative konsekvenser for lokalbefolkningen, i tillegg til å ikke innfri sine klimaløfter.

På samme måte som regnskogssatsingen kan kvotekjøp bidra til å beslaglegge landområder i utviklingsland. Byrden for klimatiltak blir flyttet over til allerede allerede sårbare og marginaliserte grupper, som mister tilgang til områder som de er avhengige av for å livnære seg selv – uten tilstrekkelig kompensasjon eller samtykke.

Usolidarisk klimapolitikk

Klimakrisa er allerede dypt urettferdig. De som har bidratt minst til utslippene, rammes hardest. Da er det på det beste unyansert, og på det verste usolidarisk og respektløst å si at utslippskutt er utslippskutt.

Slik det er i dag, forårsaker ikke bare Norge klimakrisa gjennom vår olje- og gassvirksomhet, men vi kjøper oss også ut av å ta ansvar for den gjennom vår enorme oljerikdom.

Skal Norge ha sjans til å oppfylle egne klimaforpliktelser, og ta sitt historiske og økonomiske ansvar for klimaendringene, må regjeringa erkjenne at også egne utslipp må reduseres, og det drastisk. En sentral del av dette er å innse at det å skulle utvikle – ikke avvikle olja, ikke er forenelig med en grønn omstilling og en bærekraftig og rettferdig verden.