Analyse av 
Veslemøy Hedvig Østrem

En hyllest til listefyllet og til deg som tapte valget

Det er skrevet mange artikler om Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. Her er en om politikerne som knapt noen vet hvem er – og som ikke kaprer et sete i kommunestyret eller fylkestinget. 

53 306 stiller til valg. Mange av dem kommer aldri i avisen. 
53 306 stiller til valg. Mange av dem kommer aldri i avisen. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Veslemøy Hedvig Østrem

Tidligere i sommer snakket jeg med en rekke listekandidater landet rundt. Altinget skulle bygge opp sin første valgomat – ambisiøst nok tok vi sikte på å ha lokal variant for hver eneste kommune i dette lange og merkelige landet. Skulle den være relevant, måtte jeg sjekke hvor skoen trykket. 

Det er 53.306 nordmenn som har navnet sitt på en liste til dette lokalvalget. 

Hvorfor gjør man egentlig det? Er det for å få makt? For å få en talerstol? Er det av plikt? Eller har man så edle tanker om å bidra til å utvikle et lokalsamfunn? 

En av sommerens samtaler var med en kandidat i en kommune med svært få lister. Hun fortalte at det som motiverte henne til å stille til valg, var å «få slutt på dette hegemoniet av mannfolk på toppen som tror de kan bestemme alt». Men det var ikke en enkel avgjørelse, for hun var alenemor og hadde slett ikke tid til å sitte i masse kveldsmøter.

Og – kunne vedkommende fortelle – det skulle egentlig vært flere partier som stilte med lister. Men det hadde ikke gått i år, «fordi lokallagslederne var midt i en skilsmisse».

Lokaldemokratiets arbeidsmaur

Selv har jeg aldri sittet i et kommunestyre. Det er rimelig uforenlig med å være nyhetsjournalist. Men jeg har referert fra komitémøter, formannskapsmøter, landsmøter og årsmøter i ulike partier. Der har jeg møtt hardtarbeidende arbeidsmaur som lar seg engasjere av både smått og stort, og som hver dag gjør en innsats for å få lokaldemokratiet til å gå rundt.

Foreldrene mine satt i kommunestyrer og fylkesutvalg i flere tiår, for tre ulike partier, og jeg vokste opp med brune konvolutter med bunker av sakspapir på stuebordet. Jeg kan huske hvor grundig de jobbet hvis noe virkelig var betent. De skulle jo møte motstanderne sine på Samvirkelaget dagen etter. 

Bak hvert navn jeg kunne sette et kryss ved, ligger det også et personlig valg. Om å engasjere seg. Om å utsette seg selv for kritikk. Om å bruke tid på samfunnsutvikling.

Mandag formiddag sto jeg i valgavlukket i en av Oslos bydeler og så på alle navnene på de mange listene. Det var en høytidsstund. Bak hvert navn jeg kunne sette et kryss ved, ligger det et personlig valg – om å engasjere seg. Om å utsette seg selv for kritikk. Om å bruke tid på samfunnsutvikling.

Det står det respekt av. Ikke er det sikkert at noen verdsetter innsatsen din, nei, du kan faktisk risikere at du får motstandere i byggefeltet der du bor.  

Les også

Uenighetens verdi

Overraskende mange voksne mennesker gruer seg til å snakke i forsamlinger. Veldig mange tar heller ikke stilling, de holder heller munn enn å si ifra når de er uenige. Det kan jo bli både ubehagelig og trykkende stemning av uenighet. 

Mange av dem som aldri tar til motmæle i det offentlige rom, er likevel ikke vonde å be når kritikken kan formuleres i et anonymt kommentarfelt eller som surmaget sladder i venninnegjengen. Derfor vil jeg hylle den usynlige lokalpolitikeren. For jo visst er du kanskje usynlig i den store sammenhengen, men bare ved å stille på en partiliste ved lokalvalget har du trådt ut i et offentlig rom som ikke akkurat er et «barneskirenn». 

Lokaldemokratier er under press

Kanskje var det ikke stang inn denne gangen. Kanskje du hadde sagt ja til være listefyll og er lettet over at du slipper alle møtene. Også det har en verdi – du signaliserer til alle i kommunen du bor i, at du er et engasjert menneske som tar stilling og som vil være med å forme samfunnet. 

I verden i dag går andelen mennesker som bor i demokratier ned. Det er et alvorlig trekk ved det tiåret vi er inne i. Det går rett og slett i feil retning både når det gjelder ytringsfrihet, demokrati, organisasjonsfrihet og demonstrasjonsfrihet.

Så til deg som stilte til valg: Takk for at du gidder! Takk for at du verdsetter uenigheten. 

Færre verdensborgere har mulighet til å delta i lokaldemokratier, flere trues til taushet. Enda flere passiviseres av autoritære ledere som frykter frihet, uenighet og nye løsninger. Det er det alvorlige bakteppet når vi legger våre lister i de oransje boksene i Norges mange valgkretser. 

Så til deg som stilte til valg:

Takk for at du gidder! Takk for at du verdsetter uenigheten. Du er en særdeles viktig brikke i samfunnsmaskineriet. Og selv om du ikke var på vinnerlaget i år, har du bidratt til lokaldemokratiets lagseier. 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024