Energieffektivisering: Våre folkevalgte må vekkes fra sin tornerosesøvn

Hvorfor er det liten begeistring for energieffektivisering blant norske politikere? Er det fordi Norge er et produksjonsland og politikerne tror alle problemer kan løses med fremstilling av ny energi? Er det fordi energieffektivisering er usynlig og mangler dramatiske og medievennlige konfliktlinjer? Eller er det ganske enkelt fordi politikerne ikke forstår hvilke enorme muligheter som ligger i energieffektivisering?

Trenger vi å bruke så mye av den elektriske energien til å varme opp husene våre, er det ikke bedre at den brukes til det beste for felleskapet? Byggbransjen vil bidra til at den dyrebare strømmen kan brukes i det grønne skiftet i stedet for at vi kaster energien over tak og ut av vinduer, men det virker ikke som om våre folkevalgte vil prioritere dette. 

Før vi produserer ny energi må vi kjenne det reelle energibehovet. Vi effektiviserer før vi produserer. 

FNs bærekraftsmål skal stoppe klimaendringene innen 2030, men det ser ikke så lovende ut. Professor Ole-Morten Midtgård i NTNU påpeker i en kronikk i Dagens Næringsliv, som Klimautvalget gjør i sin rapport, at innen 2050 må vi fase ut all bruk av fossile brensler. Det er hele poenget med det grønne skiftet, skriver han.

Overdriver behovet for ny energi

Vi ligger bedre an enn vi tror på veien mot det norske lavutslippssamfunnet, mener Midtgård. Han lanserer en oppsiktsvekkende tanke, som er både kritikk og håp i samme konsept: Vi overdriver behovet for ny energi fordi vi baserer beregningene på bokstavelig talt fossile og utdaterte modeller.

Det blir feil å bruke det gamle fossile energisystemet som grunnlag når vi har vedtatt at samfunnet skal elektrifiseres. Behovet blir langt mindre fordi elektrisiteten er den edleste og beste energibæreren vi har: 50 enheter elektrisk energi er nok til å erstatte 100 enheter man putter inn i dagens fossildominerte verden. 

Vi effektiviserer før vi produserer

Vi kan kalle Midtgårds tenkning et konsept for energieffektivisering på nasjonalt nivå:

Et lignende prinsipp gjelder for bygninger også: Før vi produserer ny energi må vi kjenne det reelle energibehovet. Vi effektiviserer før vi produserer. Vegger, fasader, vinduer og isolasjon må tilpasses dagens energikrav før vi installerer varmepumper, legger solceller på tak og borer etter varme i grunnen.

De 15 TWh fornybar kraft vi slipper å produsere er tilsvarende 1700 vindmøller som sparer oss for 67 milliarder kroner og mye krangling!

Samfunnet vil spare enorme utgifter og redusere konfliktnivået betraktelig hvis vi følger prinsippet om effektivisering før produksjon.

Slipper 1700 vindmøller 

La oss se på et par eksempler: Det totale energibehovet i Vestland fylke, i henhold til den rykende ferske rapporten Kraftløftet fra LO og NHO, er 55 TWh, hvorav 30 TWh er fossil energibruk i bygg, transport og industri. Med Midtgårds perspektiv vil totalbehovet i et elektrifisert samfunn være 40 TWh fordi energitapet er langt lavere enn i det fossile systemet. De 15 TWh fornybar kraft vi slipper å produsere er tilsvarende 1700 vindmøller som sparer oss for 67 milliarder kroner og mye krangling!

Akkurat det samme ser vi i bygninger. Vi kjenner bygg og prosjekter hvor energieffektiviseringen er på 50 prosent etter forbedring av bygningskroppen med mer moderne vinduer, fasader og isolasjon. Når den jobben er gjort, er veien mye kortere og billigere til visjonen om energipositive hus, som er lavutslippssamfunnet konkretisert på mikronivå.

SINTEF har beregnet potensialet for energisparing i den norske bygningsmassen til hele 13 TWh. Det kan utløses ved hjelp av eksisterende løsninger som kan implementeres i dag.