Spaltist:  
Jette F. Christensen

Feiler EU neste uke, kan omdømmet som beskytter av demokratiske verdier være knust

EU har forsøkt å redde demokratiet i Polen utenfra i årevis uten hell. Denne uken har de en siste sjanse. Feiler de, risikerer de å finansiere valgseieren til Europas høyest aspirerende autokrater og knuse sitt eget omdømme som beskytter av demokratiske verdier.

Demokratisk legitimitet kan ikke være til salgs, selv ikke på et kontinent i krig, skriver spaltist Jette F. Christensen om kampen for det polske demokratiet og EUs legitimitet som forsvarer av en demokratisk union. 
Demokratisk legitimitet kan ikke være til salgs, selv ikke på et kontinent i krig, skriver spaltist Jette F. Christensen om kampen for det polske demokratiet og EUs legitimitet som forsvarer av en demokratisk union. Foto: Kristoffer Myhre
Jette F. Christensen

Det pågår to kriger mellom demokrati og autokrati på kontinentet vårt.

Russlands invasjon av Ukraina koster liv og krever all vår oppmerksomhet og solidaritet. Samtidig føres en stille krig mot demokratiet internt i flere av EUs medlemsland. Ikke med våpen, men med vedtak. Mens menneskerettighetsforsvarere ber om tanks i Ukraina, fratar valgte politikere i flere land befolkningen rettigheter gjennom vedtak og rettsstatsinnskrenkninger.

Ett av dem er Polen. 

Altinget Løvebakkens spaltister

Hver helg publiserer Altinget Løvebakken en tekst skrevet av en av våre spaltister aktuell politisk debatt, demokratiutvikling, velgeradferd og internasjonale forhold. 

Dette er spaltistene våre i 2023:

  • Jette F. Christensen, statsviter, skribent og leder av Riksvalgstyret, tidligere stortingsrepresentant (Ap)
  • Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad, tidligere direktør i WWF og stortingsrepresentant (SV)
  • Hadle Bjuland, leder for Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU)
  • Johannes Bergh, valgforsker og fagsjef ved Institutt for samfunnsforskning. 
  • Sandra Borch, landbruks- og matminister (Sp)

EUs legitimitet står på spill 

I et forsøk på å redde rettsstaten har EU frosset 36 milliarder euro i overføringer til Polen. EU har stilt krav om store endringer for å utbetale. For eksempel må regjeringen slutte å gi dommere de ikke liker sparken. Et forslag som blir reklamert for som en imøtekommelse av kravene  ligger til behandling i det polske senatet mens dette skrives. Det skjer ikke fordi regjeringspartiet Lov og Rettsferdighetspartiet (PiS) plutselig har begynt å se på rettsstaten som en verdi. Det er fordi det snart er valg.

Med en av Europas høyeste inflasjonsrater kombinert med lav vekst trenger PiS pengene. Hvis EU betaler midlene uten at forslaget reelt sett fører til en fri og uavhengig rettsstat i Polen, kan den være tapt for alltid.

Sammen med EUs legitimitet som forsvarer av demokratisk union. 

Det er kommisjonens ansvar å se til at medlemslandene følger EUs lover og verdier. Det har de ikke klart. Unionen trenger å vise overfor medlemsland som faktisk følger rettsstatsprinsippene, at det har en konsekvens å ikke gjøre det.

Fra 2017 til 2021 har disse konsekvensene kommet i brevs form og med moralsk fordømmelse. Når Ursula von der Leyen sier ting som at «overholdelse av EUs lover i alle medlemsland er uunnværlig for hele unionens funksjon», legger kommisjonen hodet på blokken. Oversatt til realpolitikk betyr dette at EUs fremtid står og faller på kommisjonens evne til å redde rettsstaten i Polen. Da er det en fordel å lykkes.

Polen har bestemt over EU, ikke omvendt

For å hindre rettsstatskriser i medlemsland etablerte EU Rule of Law Framework, som ble tatt i bruk for første gang overfor Polen i 2017. 

For hvert bekymringsbrev fra EU ble fordømmelsen sterkere og rettsstaten svakere.

Jette F. Christensen
Spaltist, Altinget Løvebakken

Problemet med det, rent bortsett fra at det ikke stoppet nedbyggingen av rettsstaten i Polen, er at det reelt sett har vært Polen som har bestemt hva EU skal gjøre og ikke omvendt. For hvert bekymringsbrev fra EU ble fordømmelsen sterkere og rettsstaten svakere.

Et parti som ikke er opptatt av rettsstatsprinsipper, blir ikke så lei seg om noen sier de bryter dem. EUs beskrivelse av hvor alvorlig de ser på situasjonen og hvor ødeleggende det er for hele unionen at et medlemsland bygger ned rettsstaten, har haglet ut fra Brussel. Når overskriftene er «vi handler i dag for å bevare rettsstaten i Polen», ser det veldig dumt ut når rettsstaten i Polen ikke blir bevart.

PiS kjøpte seg i stedet tid til å bygge ned rettsstaten videre. Polens regjering fremsto som sterk, EU fremsto som evneveik. Det har ikke unionen råd til lenger. Særlig i en tid der vår verdensorden etter 2. verdenskrig er under angrep.

Krigserklæring mot den europeiske rettsstaten

Fra EU begynte prosessene mot den polske regjeringens «behandling» av rettsstaten ble situasjonen i korte trekk bare verre. I juli 2021 dømte EU – domstolen at polens disiplinærkammer for dommere ikke er forenelig med EU-lov. Polen svarte med å vedta at dommer fra EU-domstolen rett og slett ikke gjaldt i Polen. Det er litt vanskelig å gjøre, ettersom alle medlemsland plikter å følge EU-rett. Det ble sett på som en krigserklæring, ikke bare mot EU-domstolen, men hele den europeiske rettsstaten. EU svarte med å ilegge dagbøter på 1 million euro for å ikke legge ned disiplinærkammeret. Det er den høyeste boten utstedt mot et medlemsland i EUs historie.

Kosmetiske endringer

Polen har ved flere anledninger kosmetisk endret politikk for å imøtegå EUs krav. Men det er resultatet som må bety noe: fører forslaget som ligger til behandling til reell domstolsuavhengighet?

Forslaget har møtt motstand fra høyre og venstre i Polen. Opposisjonen mener det ikke går langt nok i å rette opp rettsstaten, mens justisministeren har uttalt at det ville være å bukke under for utpressing fra Brussel. Forslaget kan ende opp med å bli tappet for innhold og ikke minst, justert etter PiS ønske om å kunne politisk utnevne dommere. Hvis så blir tilfellet, må pengene fra EU holdes i fryseren.

Økonomiske sanksjoner har ikke så gode tradisjoner for å lykkes, med mindre de har konsistens. Når EU endelig har satt makt bak kravet om overholdelse av rettsstatsprinsipper må de vise at de mener det. Samtidig står unionen i en skvis: dersom pengene ikke blir utbetalt vil de bli møtt med en fortelling om at unionen ikke ønsker Polen vel, i en tid der krigen raser og Polen har stilt opp for Ukraina både materielt og humanitær. Denne argumentasjonen må EU stå imot. Demokratisk legitimitet kan ikke være til salgs, selv ikke på et kontinent i krig. 

Demokratisk legitimitet kan ikke være til salgs, selv ikke på et kontinent i krig.

Jette F. Christensen
Spaltist, Altinget Løvebakken

Omtalte personer

Ursula von der Leyen

President, Europakommisjonen
master of public health (2001), cand.med (Mediziniche Hochschule, Hannover, 1991)

Jette F. Christensen

Statsviter og spaltist, EU-analytiker i Altinget
Master, sammenliknende politikk (UiB)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00