Fagforeninger er samfunnets gull – ikke fandens verk

Medbestemmelise gir tillit ...

En av grunnene til det er at medbestemmelse gir tillit, som igjen gir høyere produktivitet. Dette kommer for eksempel frem i Medbestemmelsesbarometeret, som har vist at styringsformpåvirker arbeidstakernes relasjon til hverandre og hvordan gode faglige fellesskap og samarbeid etableres: jo høyere grad av medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassen, desto større grad av godt kollegasamhold og tillit mellom kollegaer. Dette gjør at mange har det bedre på jobben, men det påvirker også produktiviteten. 

Når tilliten, samholdet og opplevelsen av rettferdighet i organisasjonen er høy, oppgis høyere produktivitet. BI-professor Bård Kuvaas sier det sånn: «Jo mer tillitsbasert forholdet mellom leder og medarbeider er, desto bedre arbeidsprestasjoner ser man (…). I tillegg ser man mindre rolleuklarhet, mindre uønsket atferd på jobb og færre tanker om å slutte», beskriver han.

... og innovasjon og nyskaping

En annen grunn er at medvirkning bidrar til innovasjon og nyskaping, for eksempel når det gjelder utvikling av produkter og tjenester og hvordan arbeidet organiseres, slik studier har vist. 

Jo høyere grad av medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassen, desto større grad av godt kollegasamhold og tillit mellom kollegaer.

Hannah Gitmark
Nestleder, Tankesmien Agenda

Forsker Eivind Falkum ved OsloMet peker på hvordan en felles forståelse av situasjonen gjør at påfølgende beslutninger oppslutning når de tas: «Det betyr at selve beslutningsprosessen tar litt lengre tid, men det man taper der, tar man igjen på iverksettelsesprosessen, som går raskere. Denne modellen styrker omstillingsevnen og gjør at omstilling er lettere». Forsker Berit Sund har pekt på hvordan høy frihetsgrad i norsk arbeidsliv ser ut til å lønne seg. Tilliten mellom leder og ansatte gir ifølge Sunds forskning utslag i to forhold. For det første ser tilliten ut til å hemme negativ atferd, som at medarbeidere tar lengre pauser enn de har krav på, jobber færre timer eller er lite effektive med vilje. For det andre ser tilliten ut til å øke viljen til å yte litt ekstra når det trengs eller til å bistå kollegaer. 

«Den norske mikromodellen»

Den kjente norske samfunnsforskeren Gudmund Hernes har omtalt samarbeidet som skjer i den enkelte bedrift for den norske mikromodellen. En flat og demokratisk kultur i arbeidslivet har gitt de ansatte et mer helhetlig ansvar for arbeidet og gjort at de blir hørt og rådført av ledelsen i større grad enn i mange andre land.

Det er kanskje vanskelig for mange nordmenn å se for oss alternativet; at lederen din har mistillit til deg. At du ikke blir tatt med på råd. At ingen ber deg om innspill til forbedringer når du er den som står tettest på oppgavene som utføres. Men slik er det mange steder i arbeids- og næringsliv i andre land, og dessverre også i deler av det norske arbeidslivet. Det er synd. Både for den enkelte, men også for utviklingen i virksomheten.

System for kommunikasjon

Partssamarbeidet har altså en avgjørende betydning for dette. Både fordi lov- og avtaleverk legger grunnlag for et effektivt og innovativt samarbeid, men også fordi det bidrar til at tillitsvalgte deltar aktivt. I en ganske fersk studie har forskerne Fredrik Kostøl og Elin Svarstad undersøkt mekanismene bak dette. De tar for seg en periode på 16 år og finner at høy organisasjonsgrad og tariffavtaler bidrar til å styrke samarbeidsforholdene i norske virksomheter og dessuten også til økt produktivitet. 

Konflikten kan spisse seg til på flere områder og ende med streik. Det er imidlertid ikke et uttrykk for et samarbeid som ikke fungerer, men et uttrykk for det motsatte.

Hannah Gitmark
Nestleder, Tankesmien Agenda

Effekten blir sterkere jo flere arbeidstakere som er organiserte. Forskerne tror effekten handler om at samarbeid og samhandling på arbeidsplassene blir enklere: «Tariffavtalene etablerer et system for kommunikasjon og en kanal for at arbeidstakere kan få uttrykke sine meninger overfor ledelsen. Tariffavtalene regulerer også temaer som rett til informasjon, drøfting og medbestemmelse. Vårt argument er at denne spesifikke måten å samhandle på, er essensiell for å kunne øke produktiviteten i foretaket», sier Svarstad i et intervju.

Lite streik i Norge

Om en drøy måned starter årets lønnsoppgjør. Fagforeningene vil kjempe for sin del av verdiskapingen de har bidratt til det siste året. Arbeidsgiverne vil holde igjen og peke på økte kostnader og en urolig økonomi.

Konflikten kan spisse seg til på flere områder og ende med streik. Det er imidlertid ikke et uttrykk for et samarbeid som ikke fungerer, men et uttrykk for det motsatte. Et samfunn med høy organisasjonsgrad og streikerett er bra for oss alle. Noen ganger er streik nødvendig. Vi har imidlertid lite streik i Norge sammenlignet med andre land. Vi har dessuten enighet om fred i avtaletiden. Det betyr at det ikke streikes om det ikke først er forhandlet om rettigheter som lønn, ferie eller andre arbeidsvilkår. I avtaletiden jobber norske ansatte og arbeidsgivere sammen, til det beste for oss alle. Om Elon Musk og Jeff Bezos ønsker seg enda større formuer, bør de altså legge vekk utdaterte lærebøker og se til den nordiske modellen.