Foreslått oljeskatt-endring påvirker lønnsomheten i planlagte prosjekter

Det er for tidlig å si om enkeltprosjekter ryker som følge av endringen, men Equinor bekrefter at de gjør en oppdatert beregning av lønnsomheten i det omstridte Wisting-prosjektet.

En del av regjeringens forslag til statsbudsjett var å senke friinntektsgrensen i oljeskattepakken. Det er ikke oljebransjen selv fornøyd med. Offshore Norge vil skrote forslaget.
En del av regjeringens forslag til statsbudsjett var å senke friinntektsgrensen i oljeskattepakken. Det er ikke oljebransjen selv fornøyd med. Offshore Norge vil skrote forslaget.Foto: Hanna Johre / NTB
Elisabeth Bergskaug

Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett sist torsdag, foreslo de å gjøre endringer i oljeskattepakken Stortinget ble enige om under pandemien. 

Forslaget går ut på at friinntektssatsen reduseres med 5,3 prosent – fra 17,7 til 12,4 – og at den har tilbakevirkende kraft i form av at den gjelder for alle utgifter som er pådratt etter 1. januar i år. Regjeringen anslår at dette vil øke inntektene til staten med to milliarder kroner. 

– Når inntektsfradraget reduseres, påvirker det lønnsomheten i de prosjektene som er planlagt levert innen fristen, sier Ellen Bakken, sjeføkonom i bransjeorganisasjonen Offshore Norge.

For at selskaper og enkeltprosjekter skal dra nytte av oljeskattepakken, må de levere en plan for utvikling og drift (PUD) innen 31. desember. Det er fristen Bakken viser til.

Kort om oljeskattepakken

Alle partiene på Stortinget, unntatt Rødt, SV og MDG, stemte for oljeskattepakken i juni 2020. Den ga midlertidige endringer i oljeskatten for å sikre akitivtet i petroleumsnæringen under pandemien.

Dette er de viktigste endringene:

  • Selskapene får utgiftsføre investeringer umiddelbart i særskatten for årene 2020 og 2021. 
  • Friinntekten, som kan trekkes av før særskatten beregnes, settes til 24 prosent det første året. Dette gjelder i 2020 og 2021, samt for prosjekter hvor Plan for utbygging og drift (PUD) og Plan for anlegg og drift (PAD) er innlevert innen 1.1.2023 og godkjent innen 1.1.2024. Det er denne satsen regjeringen har foreslått å endre.
  • Det etableres en ordning med negativ terminskatt, som gjør at selskapene får utbetalt skatteverdien av forventet underskudd gjennom inntektsåret. 
  • Fradrag for gjennomførte investeringer blir gitt helt fram til produksjonsstart. Det er ingen begrensninger i tid. 
  • Regelendringene har gitt oljeselskapene et skattekutt på rundt 10 milliarder kroner, viser beregninger fra Finansdepartementet i mai. 

 


Kilde: NTB

For tidlig å si om enkeltprosjekter skrotes

Oljeselskapene jobbet allerede før statsbudsjett på spreng med å få sine PUD-er klare før nyttår. Pressetalsperson for finansiell kommunikasjon i Equinor skriver i en e-post at høyere skatt påvirker lønnsomheten på de prosjektene det gjelder, men:

– Det er for tidlig for oss å kommentere spesifikt på effekten på det enkelte prosjekt, skriver Rikke Høistad Sjøberg.

Om enkeltprosjekter ryker ene og alene på dette, det vet vi ikke

Ellen Bakken
Sjeføkonom i Offshore Norge

Altinget har spurt om den foreslåtte endringen får konsekvenser for det planlagte oljefeltet Wisting, som det er stor motstand mot blant miljøpartier og i miljøbevegelsen.

– Vår plan er å levere utbyggingsplan (PUD) for Wisting i slutten av året. Der vil vi ha oppdaterte beregninger for lønnsomhet med den skattesatsen som vi forventer på prosjektet.

Ellen Bakken sier de ulike selskapene gjør en helhetsvurdering for lønnsomheten i prosjektene, og at det er flere ting som spiller inn.

Økte priser og usikkerhet kan også påvirke en slik beslutning. Om enkeltprosjekter ryker ene og alene på dette, det vet vi ikke, sier hun.

Vil stanse forslaget 

Mandag er det høring i finanskomiteen på Stortinget om statsbudsjettet. Offshore Norge har sine innspill klare.

– Vi mener forslaget i sin helhet må forkastes. Det er mange prosjekter som er helt i sluttfasen, som har lagt tidligere finansielle rammer til grunn, sier Bakken. 

Om forslaget likevel blir vedtatt, er det to ting bransjen ønsker seg.

– Vi ber om at den nåværende PUD-fristen utsettes med tre måneder. Når selskapene ikke vet hvilken skattesats som gjelder, har de ikke god nok tid til å gjøre de vurderingene som trengs. Selskapene trenger tid til å tilpasse seg den nye virkeligheten.

Videre vil de at regjeringen dropper ideen om at forslaget fra statsbudsjett skal ha tilbakevirkende kraft.

 – Det må innføres overgangsregler på lik linje som da friinntekten ble redusert i 2013. De investeringene selskapene allerede hadde levert inn PUD-er for før forslaget til statsbudsjett ble lagt fram, bør få beholde det skattesystemet de var beregnet til.

Vi mener forslaget i sin helhet må forkastes

Ellen Bakken
Sjeføkonom i Offshore Norge

Prioritet for SV

Det virker krevende for oljebransjen å lykkes med å stanse den foreslåtte endringen, da den ønskes velkommen av regjeringens budsjettpartner SV. 

– Det er gledelig at regjeringen åpner for forhandlinger om oljeskattepakken som de tidligere har avvist. Det oppfatter jeg som en erkjennelse av det den elleville oljeskattepakken var feil, sa SV-leder Audun Lysbakken til Aftenposten etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt fram. 

SVs klimatalsperson Lars Haltbrekken har tidligere pekt på fem saker som blir viktige for partiet på klima i budsjettforhandlinger med regjeringen, ifølge Aftenposten.

Et av dem handler om å redusere eller fjerne den gunstige oljeskattepakken som ble utformet under koronakrisen. Et annet handler om å forhindre utbygging av Wisting-feltet.

Omtalte personer

Rikke Høistad Sjøberg

Pressetalsperson, Finansiell kommunikasjon, Equinor
master, økonomi og administrasjon (Norges Handelshøyskole, 2010)

Ellen Bakken

Avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet
Master i samfunnsøkonomi (NTNU, 2009)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00