Fornybar Norge: Debatten om energisamarbeid fortjener mer enn å bare handle om Acer
Den norske debatten om energisamarbeid fortjener mer enn å handle mye om et lite kontor i Ljubljana som likevel er ukjent for de fleste i Brussel, skriver Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge.
Bård Standal
Viseadministrerende direktør i Fornybar NorgeEØS-utredningen slo nylig fast at kunnskapsnivået i Norge om EU og EØS-avtalen er lavt, og at dette er et hinder for en faktabasert debatt om forholdet til EU. Dette ser vi blant annet i diskusjonene om energibyrået Acer.
I Norge bestemmes strømprisene av markedet og norsk politikk. Det var den enstemmige konklusjonen til Høyesterett sist høst. Mytene om Acer har tatt altfor stor plass i det som bør være en bredere diskusjon om europeisk energisamarbeid.
Mer samarbeid, ikke mindre
Siden 1960-tallet har Norge handlet kraft med utlandet, til gjensidig nytte. Vi er en del av et fellesskap hvor utbygging av fornybar energi, elektrifisering og samarbeid bidrar til forsyningssikkerhet, ressursutnyttelse og verdiskaping. For å løse felles utfordringer trenger vi mer internasjonalt samarbeid i tiårene som kommer, ikke mindre. Det er også mye dyrere å gjennomføre den grønne omstillingen alene, enn sammen med andre.
Her er mellomlandforbindelsene en forsikring mot de tidene der vi selv ikke har nok kraft. Det vannkraftdominerte systemet i Norge er væravhengig, og nedbørsvariasjoner bidrar til å gjøre oss sårbare. Da er det en stor fordel å for eksempel kunne importere dansk vind eller svensk kjernekraft etter behov. Vi kan også eksportere kraft til gode priser når vi har for mye. Dette er god ressursforvaltning og inntekter som gjennom offentlig eierskap i stor grad tilfaller fellesskapet.
EU har den gule ledertrøya
EU har for alvor tatt på seg den gule ledertrøya i klimapolitikk. Siden 1990 har de kuttet utslippene sine med 33 prosent. Utviklingen skjer svært raskt og mangler sidestykke når det gjelder tempo, mengde og kompleksitet i utformingen av nytt regelverk.
Norge er tett knyttet til EUs klima- og miljøpolitikk gjennom EØS-avtalen, inkludert felles klimamål. Utviklingen i Brussel legger avgjørende rammer for Norges omstilling mot nullutslippssamfunnet. Norske myndigheter må trappe opp innsatsen for å henge med, og vi ser tydelige tendenser til at EU begynner å bli utålmodige med norsk treghet i iverksetting av lovverk.
For norsk næringsliv er det svært viktig at forholdet til EU avklares tidligst mulig, og at de har de samme rammebetingelsene som sine europeiske konkurrenter.
Russisk «gamechanger»
Både EUs og Norges mål om å raskest mulig bli et nullutslippssamfunn, har fått et alvorlig bakteppe. Sikkerhet og energi har alltid vært sammenvevd, men invasjonen av Ukraina har løftet dette til toppen av EUs agenda.
For norsk næringsliv er det svært viktig at forholdet til EU avklares tidligst mulig.
Bård Standal
Nestleder, Fornybar Norge
Bortfallet av nesten all russisk gass var et sjokk for de europeiske energimarkedene og sendte prisene til værs. Svaret har vært resolutt og Brussel er mer motivert enn noensinne for å produsere sin egen energi. Norske politikere bør snarest innse at energipolitikk i aller høyeste grad også er sikkerhetspolitikk.
Global uro gir et mer sårbart EU, med større geopolitisk bevissthet. Derfor er det viktig at Norge ikke oppfattes som et tredjeland utenfor EUs satsing.
Energi og sikkerhet henger tett sammen, og vi må samarbeide med våre nærmeste på begge områder. Fornybar energi er en avgjørende nøkkel for et sikkert og konkurransedyktig Europa. Den norske debatten om energisamarbeid fortjener mer enn at den begrenses til å handle om et anonymt kontor i den slovenske hovedstaden. Vi bør i økende grad flytte perspektivet fra Ljubljana, til det som skjer i Moskva.