Forvirrende fra Norsk Kjernekraft

Det har vært flere innlegg i Altinget den siste tiden om håndtering av atomavfall. Ett var tydelig. De tre direktørene Aas-Hansen, Kristiansen og Rose fra Norsk Kjernekraft AS kom 20. mars med en klar presisering: Oppryddingen etter den historiske forskningsvirksomheten er statens ansvar. Avfallshåndtering fra eventuell framtidig kjernekraftproduksjon må kraftselskapene finansiere gjennom strømprisen.

Derfor er det forvirrende at direktør Kristiansen i sitt tilsvar til Natur og Ungdoms nestleder 30. mars hevder at ny kjernekraft kan være nøkkelen til å rydde opp i avfallet vi allerede har. Mangelen på politiske insentiver er årsaken til at problemet med det historiske avfallet ennå ikke er løst, skriver Kristiansen. Han kan ikke ha fulgt arbeidet til Norsk nukleære dekommisjonering, NND, etter at han forlot etaten i 2022.

Dekommisjonering betyr ikke bare å ta hånd om det brukte forskningsbrenselet; det betyr å fullstendig rydde opp i anleggene, legge ned og rive. Et omfattende arbeid med å sortere alt avfall. Brukt brensel er en liten, men viktig del av dette. Det radioaktive avfallet må karakteriseres i ulike kategorier, og det må bestemmes hvordan disse skal lagres. Foreløpig har NND bare overtatt Halden-anlegget. Etter hvert vil de også få ansvar for anlegget på Kjeller og i Himdalen.

Selv om prinsippet for lagring av radioaktivt avfall generelt, og brukt brensel spesielt, er kjent, så er forskningsbrenselet komplisert. Det er ikke bare å ta fatt på det som om det skulle vært vanlig brukt brensel fra et atomkraftverk. Utfordrende forarbeider trengs. Før selve det praktiske arbeidet kan starte, er det svært mange runder med utredninger som skal gjennomføres og godkjennes.