Freder elektrifisering av sokkelen, og gir klarsignal til flere vindturbiner i norsk natur 

– Det er litt kaldt på kontoret nå, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) når Altinget møter ham i Olje- og energidepartementet.

– Vi prøver å gå foran med et godt eksempel, skjønner du, sier han med et smil.

Regjeringen har nylig lansert sin strømpakke for næringslivet. De har økt strømstøtten til husholdninger til 90 prosent over 70 øre per kilowattime for oktober, november og desember, og ønsker at det skal gjelde for september i tillegg.

Norge skal løse energikrisen i dag, men også i morgen. Tiårene fremover avgjør hvor godt rustet Norge blir til å møte klimaendringene, hvilken rolle Norge skal spille som energinasjon, hvordan vi kan komme oss gjennom et grønt skifte, og samtidig ta vare på norsk natur.

I dette intervjuet snakker olje- og energiminister Terje Aasland om:

• Behovet for ny fornybar energi i Norge. 
• Norges energitrilemma. 
• Energieffektivisering og solkraft. 
• Sitt nei til kjernekraft. 
• Elektrifisering av sokkelen. 
• Framtiden til olje- og gassnæringen.
• Hvordan grønne næringer skal bygges på skuldrene til de grå. 

Vil løse klimakrisen med fornybar energi

– Vi har en energikrise som er ganske akutt. Så har vi en klimakrise som både er akutt og langsiktig. Hvordan vekter du hensynet til disse to krisene i arbeidet ditt?

– Skal vi løse klimautfordringene, må vi løse energiutfordringene. Vi må veksle inn veldig mye fossil energibruk med fornybar energibruk. En forutsetning for å lykkes med klimaarbeidet, er å ha tilstrekkelige tilgang på fornybar energi som innsatsfaktor i samfunnet vårt, sier olje- og energiminister Terje Aasland til Altinget.

For å få ned utslippene i Norge skal transportsystemet over på strøm. Olje- og gassplattformer skal bytte ut strøm fra gasskraft med ren, elektrisk strøm. Forurensende industriprosesser skal elektrifiseres og bli grønne. Fremtidens næringer, som hydrogen- og batteriproduksjon, trenger masse fornybar strøm for å gå rundt.

Vi trenger å bruke noe natur for redde naturen. Naturen går til grunne hvis vi ikke klarer å håndtere klimautfordringene

Terje Aasland
Olje- og energiminister

Anslagene for nøyaktig hvor mye mer fornybar kraft Norge trenger i møte med det grønne skiftet, varierer. For eksempel har Statnett, NVE og LO og NHO forskjellige analyser. De er imidlertid enige om én ting: Vi trenger mer enn vi har i dag. Sannsynligvis mye mer.

– Hvis jeg legger meg i det øvre sjiktet basert på eksterne analyser, trenger vi kanskje så mye som 50-80 nye terrawattimer (TWh) fram mot 2040-2050. Det er en stor ekstra energimengde – rundt halvparten av det vi har i kraftsystemet i dag. Det er en utfordring i seg selv. Men samtidig er det en enorm mulighet. Det økte forbruket av fornybar energi handler om å kutte utslipp, men også om å etablere ny industri.

Her peker Aasland på et enormt bilde som henger på langveggen bak det ovale møtebordet på statsrådens kontor. Det viser Herøya industripark, en av Norges største industriparker, utenfor Porsgrunn i statsrådens egne hjemtrakter.

– Inne på det området holder Yara nå på å konvertere bruk av naturgass for å lage gjødsel til grønn ammoniakk, som betyr at de veksler inn fossil med fornybar energibruk. For å lykkes med sånne prosjekter, trenger vi nett. Vi trenger kraft. Og sånn må vi legge til rette for at industrien kan ta gode investeringsbeslutninger i det grønne skifte.

Norges energitrilemma

Billig strøm. Nok kraft til det grønne skiftet. Uberørt natur. Leder for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Kjetil Lund, sa til VG i september at vi realistisk sett bare kan få to av disse tre.

Dette er Norges energitrilemma.

– Det er et trilemma jeg har brukt mange ganger, sier Terje Aasland.

– Ingen vil ha vindkraft på land. Ingen vil ha ny vannkraft. Mer kraftnett er det nesten ingen som vil ha. Og det er motstand mot havvind. Men vi trenger mer fornybar energi. Og vi trenger å bruke noe natur for redde naturen. Naturen går til grunne hvis vi ikke klarer å håndtere klimautfordringene, argumenterer han.

– Så hvis du skal velge to av tre, så er det naturen som må vike?

– Nei. Vi må ta noe natur for å sørge for at ikke hele naturen viker. Vi kan også gjøre mye som reduserer behovet for mer fornybar energi. Men vi vil uansett ha behov for veldig mye mer.

– Du vil ha mye industri til Norge, og industrien trenger energi. Er det noe scenario der man burde stille noen krav til hva slags type kraftkrevende industri som får drive her?

– Utgangspunktet er at vi har objektive, nøytrale kriterier til å tilknytte seg strømnettet. Men at vi må vurdere en rekkefølgesortering, tror jeg kanskje er vanskelig å unngå. Den diskusjonen ønsker jeg velkommen. Jeg har noen tanker, og jeg tror ikke jeg skal dele dem enda, men det er viktig at vi klarer å bygge oppunder eksisterende industri til det grønne skiftet. Det er viktig at vi legger til rette for arbeidsplasser og eksportinntekter.

Ingen vil ha vindkraft på land. Ingen vil ha ny vannkraft. Mer kraftnett er det nesten ingen som vil ha. Og det er motstand mot havvind

Terje Aasland
Olje- og energiminister

Fire alternativer som kan minske naturavtrykket

Spørsmålet er om det er mulig å klare alle tre utfordringene i trilemmaet. Det er i alle fall flere grep Aasland vil ta for å minimere avtrykket i naturen:

• Bygge skånsomt og fornuftig.
• Energieffektivisering av bygg. 
• Alternative energikilder til elektrisitet. 
• Satse på solceller på tak, der naturen alt er ferdig rasert.

Med Aasland ved roret, blir det mer vindkraft på land og til havs, og mer vannkraft. Noe natur skal bort. Men:

– Vi må gjøre dette på en mest mulig skånsom måte. Vi må bruke arealer til vindkraft som allerede er i bruk, hvor det for eksempel er veier og industri fra før. Vi må se på hvordan vi kan oppgradere og eventuelt utvide vannkraft hvor det allerede er tatt store naturinngrep.

I 2017 vedtok et enstemmig Storting at regjeringen måtte legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Den planen vil Aasland levere i årets statsbudsjett.

– Vi må også se på mulighetene for biovarme, og å utnytte spillvarme fra industrien. Putter du 1 kWh energi inn i en industribedrift, og sitter igjen med en halv kWh varme etterpå, bør du prøve å utnytte den varmen.