Bli abonnent
Annonse

Ser lys fremtid for kjernekraft: – Vil tvinge seg frem

Energipolitisk talsperson i Frp, Marius Arion Nilsen, er sikker på at synet på kjernekraft bare vil utvikle seg videre i neste stortingsperiode.
Energipolitisk talsperson i Frp, Marius Arion Nilsen, er sikker på at synet på kjernekraft bare vil utvikle seg videre i neste stortingsperiode.Foto: Beate Oma Dahle / NTB
21. mai 2025 kl. 05:00

«Fremskrittspartiet vil intensivere forskning på kjernekraft, med vekt på thorium».

Det er det eneste punktet om kjernekraft i Fremskrittspartiets program for perioden 2021-2025. Mye har skjedd siden da. 

Søndag, på den siste dagen av årets Frp-landsmøte, ble det vedtatt hele 13 punkter om kjernekraft. 

Frp vil blant annet igangsette arbeidet med å implementere kjernekraft som en del av fremtidens energimiks, opprette en egen dedikert kjernekraftmyndighet, utføre grundig kartlegging av thorium-forekomster i Norge, og analysere om thorium kan utvinnes lønnsomt i Norge. 

– Den har vært helt ekstrem. Det har gått fra null til hundre på kort tid, sier energipolitisk talsperson (og kjernekraft-general) i Frp, Marius Arion Nilsen, til Altinget om utviklingen i Frps kjernekraftpolitikk.

Frp vil:
  • Igangsette arbeidet med å implementere kjernekraft som en del av fremtidens energimiks
  • Bidra til forskning og utvikling av kjernekraftprosjekter, spesielt SMR
  • Opprette en egen dedikert kjernekraftmyndighet med kompetanse og saksbehandlingskapasitet for kvalifisert håndtering av kjernekraftrelaterte saker og som også utarbeider oppdatert kjernekraftregelverk for Norge
  • Delta i forskningsprosjekter i europeisk og global regi innen utviklingen av MSR47 reaktorene (saltsmeltereaktorer) og generelt SMR (små modulære reaktorer)
  • Søke om hensiktsmessig medlemskap i Euratom Treaty for å sikre europeisk tilgang til forskningsmidler til norske aktører
  • Utføre grundig kartlegging av thorium-forekomster i Norge, og analysere om thorium kan utvinnes lønnsomt i Norge
  • Stimulere til forskning på bruk av kjernekraft som fremdrift på skip
  • Utrede hvordan kjernekraft, da særskilt SMR, kan redusere behovet for nettutbygging, og optimalisere utnyttelsen av dagens nettanlegg
  • Utrede hvordan restvarmen fra kjernekraftverk kan utnyttes industrielt
  • Ta initiativ til et felles nordisk kjernekraftsamarbeid på forskning, innkjøp og drift
  • Legge til rette for at Norge kan ta en aktiv rolle i den internasjonale forskningen på og utviklingen av ny kjernekraftteknologi, deriblant knyttet til thorium
  • Sørge for at forskningsmidler gjøres tilgjengelig til forskning på elproduksjon fra kjernekraft og fusjonsforskning
  • Sikre at virkemiddelapparatet sidestiller kjernekraft med andre grønne energikilder

Skyver det foran seg 

Nilsen peker på at Frp har hatt fokus på kjernekraft i mange år, men at det «har handlet mer om utredning og kartlegging».

I denne perioden har partiet derimot beveget seg mye lenger. Og det er ikke Frp alene om. Flere partier åpner nå for kjernekraft, på Stortinget fremmes flere representantforslag om kjernekraft fra en rekke partier, og regjeringen har igangsatt et kjernekraftutvalg som skal skaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om kjernekraft i Norge.

Arbeidet startet i september 2024, og fristen for utvalgets rapport er 1. april 2026. 

– Det har gått fort de siste fire årene. Hva tenker du om de neste fire årene, etter at utvalget er ferdig med sitt arbeid?

– De (Arbeiderpartiet og Høyre red.anm.) bruker bare utvalget til å skyve det foran seg istedenfor å gjøre noe. Det var i stor grad bare for å stilne støyen internt i partiene, mener Marius Arion Nilsen. 

Samtidig gjør han klart at han «håper utvalget gjør en fornuftig og god jobb, som seriøst ser på mulighetene i Norge».

– Og hvis flertallet på Stortinget blir annerledes i neste periode er det flere partier på høyresiden som ønsker å gå vesentlig lenger enn dagens regjering. 

– Det blir vanskeligere og vanskeligere å skylde på at dette bare er teori. Det er regulerbar kraft, det er viktig for kraftsystemet. Jeg tror kjernekraft kommer til å tvinge seg frem, sier Nilsen.   

Les også

Sier gjerne at kongen ikke har klær

Kjernekraft-generalen til Frp mener utviklingen man ser i kjernekraftspørsmål er «ganske standard prosedyre for en del Frp-saker».

– Først står vi ganske alene, og så kommer flere etter. Det som er uvanlig i denne saken er at de andre kommer veldig kjapt.

– Vi står trygt og støtt i en slik type posisjon vi. Vi er gjerne den som står opp og sier at kongen ikke har klær på.

Avslutningsvis har Nilsen en siste beskjed, og det er at han «håper det går samme vei i klimapolitikken også».

Tidligere i år la klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen frem nytt klimamål for 2035, og en ny stortingsmelding om klimapolitikk. Neste steg er forhandlinger på Stortinget, hvor statsråden har invitert til et «bredt forlik». 

Frp er blant partiene som allerede har varslet stor skepsis til dette. Blant annet er partiet skeptisk til at regjeringen øker ambisjonene i utslippskutt fra 2030 til 2035, fra 55 prosent til mellom 70-75 prosent. 

Selv om det er et krav i Parisavtalen at alle signaturer må øke ambisjonen sin hver gang det leveres inn nye klimamål er Frp i mot dette. I helgen vedtok partiet en resolusjon hvor man vil be regjeringen revidere norske klimamål «hvor mål justeres til mer realistiske nivåer som ivaretar konkurransekraften».

– Jeg håper partiene følger etter. Da får vi mer realisme der også, avslutter Marius Arion Nilsen.

Les også

Annonse
Annonse

Innsikt

Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie Kindberg
Copyright © Altinget, 2026