Full konflikt under EU-toppmøtet: Ungarn og Polen blokkerer de europeiske ledernes migrasjonsdiskusjon

Asylpakt ble trumfet igjennom med flertall

– Et avgjørende flertall av medlemslandene presser på for å fortsette fremskrittene som EU de siste ukene har gjort på migrasjonsområdet, sa den belgiske statsministeren med henvisning til de europeiske innenriksministrenes vedtak av en ny asylpakt for tre uker siden.

Avtalen om nye regler for intern fordeling av flyktninger og utgifter, og felles regler for asylprosedyrer ved grensene, ble utropt som et gjennombrudd etter åtte år med fruktløse forhandlinger om en felles innvandringspolitikk.

Også vårt danske naboland betrakter asylpakten som viktig, selv om Danmark står utenfor store deler av avtalen på grunn av rettsforbeholdet.

Men avtalen måtte trumfes igjennom med et kvalifisert flertall over hodet på motstandere som Ungarn og Polen, som nå benytter EU-toppmøtet til å gjøre opprør mot beslutningen.

Orbán er den drivende i blokaden

Ungarns regjeringsleder, Viktor Orbán, gikk torsdag kveld sammen med Polens Mateusz Morawiecki til frontalangrep på de nye felles asylreglene, som blant annet forplikter alle medlemsland (unntatt Polen) til enten å ta imot omfordelte flyktninger eller betale andre land for å gjøre det.

Ifølge diplomater støtte de to østlige landenes ledere sammen med blant andre Tysklands forbundskansler, Olaf Scholz, mens Italias høyrenasjonalistiske regjeringssjef, Giorgia Meloni, prøvde å være megler.

Som Nederlands statsminister, Mark Rutte, gjorde oppmerksom på, er asylpakten i grunnen allerede vedtatt på ministernivå, uavhengig av konklusjonene fra dette toppmøtet.

– Vi måtte prøve å se om vi kan bli enige om noen konklusjoner eller ikke. Hvis vi klarer det, er det godt. Hvis ikke, er det ikke noe stort problem, sa Rutte da toppmøtet ble avbrutt natt til fredag.

Det er imidlertid en sannhet med modifikasjoner.

Illevarslende for fremtidens felles asylpolitikk

Selv om det kanskje ikke er et problem i juridisk eller prosedyremessig forstand, er det polsk-ungarske opprøret et illevarslende signal om den nye asylpaktens reelle levedyktighet.

Hvis flere medlemsland fullstendig nekter å respektere de felles reglene, sår det tvil om hele EUs fremtidige asylsystem.

Det kan også gjøre det vanskelig å komme videre med diskusjoner om de eksterne aspektene av EUs innvandringspolitikk – for eksempel tanker om mottakssentre utenfor Europa – som den danske regjeringen presser på for.

– Det kan være løsningen som bidrar til å få styr på situasjonen. For det er ikke styr på situasjonen. Det er et kjempeproblem for oss alle sammen at det kommer flere mennesker til Europa enn Europa kan klare å ta imot, sa den danske statsministeren Mette Frederiksen torsdag.

Det var nettopp disse eksterne aspektene som skulle diskuteres på dette toppmøtet. Ikke asylpakten om intern fordeling og solidaritet, som Polen og Ungarn angriper.

Avtalen om de to forordningene, som er grunnelementer i den nye asylpakten, blir ellers betraktet som den største suksessen for svenskenes unionsformannsskap det siste halvåret.

Nå er den samme avtalen årsaken til at lederne fra Budapest og Warszawa truer med å få det siste EU-toppmøtet før sommeren til å bryte sammen.

---

Denne artikkelen er også publisert i danske Altinget, og er oversatt av Ingrid Skovdahl. 

Rettelse: I en tidligere versjon av denne oversettelsen stod det at Charles Michel er president i Europarådet. Det er korrigert til president av Det europeiske rådet.