GRID-Arendal: Naturen er fortsatt den store taperen

Naturens verdi

Naturen er grunnlaget for vår eksistens. Den gir oss mat, medisin og ressurser og leverer økosystemtjenester som karbonlagring og pollinering. Ødeleggelse av natur har historisk ikke kostet noe, det har vært gratis å hugge ned regnskog for å dyrke soyabønner eller drive hvalfangst til bestanden var så godt som utryddet. Det er derfor viktig at vi er tar innover oss naturens verdi, og vi gir derfor noen eksempler på hvordan naturen har verdi for klima, økonomi og helse:

Naturen har verdi for klima. Naturlige økosystemer på land og i havet er avgjørende for å bekjempe klimaendringer. Slike økosystemer absorberer i dag 55 prosent av menneskeskapte CO2-utslipp årlig, noe som hjelper oss med å bremse global oppvarming. På grunn av den fortsatte ødeleggelsen av naturen avtar dessverre denne evnen, og dersom vi ikke endrer kurs vil det bidra til akselerert global oppvarming i fremtiden. 

Naturavtalen er solid, men avtalens virkelige verdi ligger i hvordan den implementeres. 

Maria Dalby og Marianne Johansen
GRID-Arendal

Naturen har verdi for økonomisk utvikling og vekst. Dagens økonomi er sterkt avhengig av naturen; noen eksempler er insektspollinering, marine fiskebestander og tilgang til tømmer. Verdensbanken har vurdert at nedgangen i disse tjenestene vil føre til et tap på 90 milliarder dollar i globalt BNP innen 2030.

Naturen har verdi i seg selv. Det er en overflod av arter på planeten vår, fra de store blåhvalene i havet til maurene på skogbunnen i bymarka, fra de nesten 100 meter høye mammuttrærne i California til den irriterende skvallerkålen i hagene våre – alt er interessant og vakkert. Naturen har i mange kulturer en viktig religiøs verdi, og for de fleste nordmenn er skoger, fjell og hav steder der vi finner fred og ekte glede. Å miste det vil også bety at vi mister en viktig del av hvem vi er.

Hvordan naturavtalen forhindrer tap av natur

Tap av natur og naturens verdi har de siste årene fått betydelig nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Det viktigste eksemplet på det er Naturavtalen, eller mer formelt Kunming-Montreal-rammeverket for biologisk mangfold, som ble vedtatt i desember 2022 og som nå feirer et år.

Avtalen er historisk fordi den fullt ut anerkjenner samfunnsmessig transformasjon som en betingelse for å løse globale miljøkriser, og fordi den er den første globale naturavtalen basert på vitenskap.

Naturavtalen har som mål å håndtere tap av biologisk mangfold, gjenopprette økosystemer og beskytte urfolks rettigheter. Avtalen inkluderer konkrete tiltak for å stoppe og reversere tapet av natur, inkludert å verne 30 prosent av hav og land, samt å restaurere 30 prosent av degraderte økosystemer innen 2030. Den har også mål for å stoppe tapet av områder med høyt biologisk mangfold, halvere globalt matsvinn og mobilisere minst 200 milliarder dollar årlig fra offentlige og private kilder for finansiering av natur. Den skal også sikre at minst 30 milliarder dollar årlig går fra rike land til utviklingsland. Det er også verdt å merke seg at avtalen krever at transnasjonale selskaper og finansinstitusjoner overvåker, vurderer og rapporterer risiko og påvirkninger på biologisk mangfold som følge av virksomheten deres. 

Naturen er grunnlaget for vår eksistens.

Maria Dalby og Marianne Johansen
GRID-Arendal

EU har tatt skritt i riktig retning med ny naturrestaureringslov og nytt bærekraftsdirektiv, men man står fortsatt tilbake med flere spørsmål enn svar. Er EUs krav om 20 prosent restaurering tilstrekkelig, og hvordan møter det naturavtalens ambisjon om 30 prosents naturrestaurering?

I Norge pågår et omfattende og viktig arbeid med å få på plass naturregnskap, vurdere naturrisiko og lage en Stortingsmelding for gjennomføringen av naturavtalen. Vil dette gi oss kunnskap og verktøy til å beskytte natur og villmark mot hytter, veier og industri? Og vil EU, Norge og andre rike land sette høye ambisjoner og ta tydelig side med naturen, eller vil ansvaret for naturavtalens måloppnåelse bli lagt på landene med regnskog og savanner i det globale sør? Det er fortsatt tidlig å dømme, men for naturen haster det uansett.

Naturavtalen er solid, men avtalens virkelige verdi ligger i hvordan den implementeres. Vi venter derfor i spenning på Norges oppfølgingsplan. Vår forventning er at Norge går foran og legger frem en ambisiøs og konkret plan for vern av minst 30 prosent av vårt landareal, 30 prosent av våre havområder og restaurering av 30 prosent degradert natur, ikke mindre, men gjerne mer! Det handler om vern av sårbar og unik natur av nasjonal verdi og det handler om å ta ansvar, men også å kunne fortsette å være en pådriver for vern av natur internasjonalt med troverdighet og integritet.