Håvard Hovdhaugen: Verdens matsikkerhet – et globalt ansvar

Verden står overfor en sultkrise. I Malawi hvor jeg holder til anslår Verdens matvareprogram at rundt 20 prosent av befolkningen befinner seg i en situasjon med akutt mangel på mat.

I mange av landene Kirkens Nødhjelp jobber i, kommer det nå bilder og historier på sultkrisen forårsaket av klimaendringer og krig. Tørke i Somalia, flom i Pakistan, krig i Etiopia og Ukraina og angrep i Kongo.

Hvordan kan vi jobbe for å motvirke disse katastrofene, hvordan kan vi sørge for at flere og flere opplever matsikkerhet i stedet for usikkerhet? Det synes åpenbart at det må gjøres drastiske grep skal vi oppnå FNs bærekraftsmål nummer to om å utrydde sult. Eller er kanskje løsningen nærmere enn vi tror?

Globale konsekvenser

I mange av verdens fattige land med stor befolkningsvekst, må det i årene framover produseres mer mat på samme eller mindre areal som i dag. I årene som kommer, må maten i enda større grad enn i dag produseres lokalt og bærekraftig.

Er det noe de siste årene har vist oss, så er det at ustabilitet i verden, enten det er pandemi eller krigshandlinger, har direkte konsekvenser for matsikkerheten til mennesker også langt unna der katastrofene slår til. I tillegg til dette opplever vi stadig større utfordringer på grunn av klimaendringer, været er både mer ustabilt og med kraftigere variasjoner enn tidligere tiår, det gjelder både regn og tørke. I sum skaper dette utfordringer for bønder verden over og gjør at mange områder i verden preges av matusikkerhet og fare for at sultkatastrofer rammer millioner av mennesker.

En helhetlig tilnærming er avgjørende skal vi få hele verdikjeden fra jord til bord, selve matsystemet, til å fungere. 

Håvard Hovdhaugen
Landdirektør i Malawi, Kirkens Nødhjelp

De fleste av verdens fattige bor på landsbygda og er helt avhengige av jordbruk for å skaffe mat på bordet, og produserer de mer enn til eget bruk, genererer dette også kjærkommen inntekt til familien. Investeringer i både kunnskap og teknologi er nødvendig for få opp produksjonen av mat. Videre er kunnskap og teknologi avgjørende for å gjøre bøndene mer robuste i møte med de stadig økende effektene av klimaendringer.

Helhetlig perspektiv

I Kirkens Nødhjelp jobber vi i mange land med å bidra til økt matsikkerhet. For å få til dette, å bekjempe sult og underernæring, er det viktig med et helhetlig perspektiv. Vi jobber tett med de viktigste aktørene av alle, de lokale småbøndene, men vi inkluderer både forskningsmiljøer og aktører fra privat sektor i arbeidet vårt. En helhetlig tilnærming er avgjørende skal vi få hele verdikjeden fra jord til bord, selve matsystemet, til å fungere. 

Med den tilnærmingen beskrevet ovenfor ser vi gode resultater fra arbeidet vårt. Vest i Malawi, på grensen mot Zambia, har vi over en periode på to år jobbet målrettet med å adressere underernæring blant førskolebarn. Vi vet at barn er spesielt sårbare. Sult og underernæring fører ofte til at de ikke utvikler seg fysisk og mentalt som de skal, immunforsvaret blir dårligere og mange risikerer å dø av vanlige barnesykdommer før de fyller fem år. Sammen med vår lokale partner har vi gitt opplæring til bøndene i området slik at det har etablert grønnsakshager, både ved hjemmene sine og ved den lokale førskolen.

Grønnsakshagene gir mat på bordet til bøndene, men sørger også for ferske grønnsaker til varme måltider til skolebarna. Det har en stor verdi å gi opplæring til foreldre og barn i hva som er næringsrik mat, og hvordan den skal tilberedes for å unngå underernæring. I et av områdene der vi jobber, i Mchinji-distriktet, forteller statistikken fra de lokale helsemyndighetene at vi langt på vei har utryddet ekstrem underernæring blant førskolebarn.

Enkle men effektive tiltak

I områdene vi jobber er klimaendringene synlige. Før kunne man nærmest stille klokka etter regnet. Nå kommer det i store mengder på ulike tidspunkt, og varer kortere og mer intenst. Samtidig kan det være enda lengre perioder med tørke. Det gjør det vanskelig å sikre en jevn tilgang av mat.

Derfor har opplæring av bønder i hvordan de kan drive et klimasmart jordbruk gjennom innføring av enkel og svært effektiv teknologi, vist seg å være svært virkningsfull. Vi snakker ikke her om avanserte droner eller annen høyteknologi. Små dryppvanningsanlegg er eksempler på teknologi som for de fleste fattige småbønder på landsbygda i Malawi var ukjent, før vi introduserte det. Med disse enkle metodene kan bøndene høste gode avlinger også i tørkeperiodene, vanningssystemet er effektivt og lite arbeidskrevende. Mange av de jeg møter forteller at de nå kan høste 3-4 avlinger i året, mot tidligere da de var helt avhengige av regntiden for å dyrke jorda. 

Vi har alle et ansvar for å bidra til å redusere sult globalt, også Norge.

Håvard Hovdhaugen
Landdirektør i Malawi, Kirkens Nødhjelp

Nord i landet har vi gitt opplæring til birøktere som ved å gå over til mer moderne bikuber nå produserer høykvalitetshonning som de selger til et privat selskap som foredler og distribuerer til utsalg over hele landet. Etterspørselen er stor, og selskapet har forpliktet seg til å kjøpe all honning som produseres. Dette bidrar til økte inntekter og utvidet driftsgrunnlag for mange av Malawis småbønder.

Organisering av småbønder i kooperativer eller andre former for produsentgrupper ser vi også gir god effekt. Når bøndene går sammen, kan de naturligvis produsere større kvanta og ikke minst står de sterkere i forhandlinger med oppkjøpere og kan dermed få en mer rettferdig pris for sine varer. Dersom bøndene ikke organiserer seg og blir gitt opplæring i forhandlinger ser vi dessverre ofte at det er mellommenn som forsvinner med mye av fortjenesten som burde ha kommet bøndene til gode.

«Kraftsamling mot sult»

Vi har lært de siste årene at verdens matsikkerhet er et globalt ansvar. Jeg har selv sett hvordan krigen i Ukraina påvirker både priser og tilgang til mat i et av verdens fattigste land, Malawi. Vi har alle et ansvar for å bidra til å redusere sult globalt, også Norge.

Kirkens Nødhjelp ser derfor svært positivt på regjeringens nylig lanserte strategi som skal være en «kraftsamling mot sult». Strategien lover et særlig fokus på Ghana, Malawi, Mosambik, Tanzania og Sør-Sudan. Å jobbe for å etablere robuste matsystemer basert på lokal og nasjonal produksjon vil utvilsomt være et positivt bidrag til å redusere virkningen av en sultkrise. Bærekraftig og klimasmart landbruk er avgjørende for å møte de utfordringene klimaendringer representerer for bønder verden over. Økt selvforsyning, sterkere fokus på ernæring og ikke minst en erkjennelse av at småbønder i utviklingsland spiller en avgjørende rolle i kampen mot sult og global matsikkerhet, er riktig vei å gå.