Spaltist:  
Hadle Rasmus Bjuland

Hadle Bjuland: Årets lokalvalg bør handle om seksåringene som blir sviktet

Høstens valgkamp bør handle om hvordan vi kan rette opp den skaden vi har påført seksåringene de siste 25 årene. Nylig kom de første resultatene fra evalueringen av 6-årsreformen og resultatet er urovekkende; Lekbasert læring har i større grad blitt byttet med prøver, pulter og pugging.

Barn skal ikke være ofre for politikeres ønske om å måle alt, skriver leder for KrFU, Hadle Rasmus Bjuland.<br>
Barn skal ikke være ofre for politikeres ønske om å måle alt, skriver leder for KrFU, Hadle Rasmus Bjuland.
Foto: KrFU
Hadle Rasmus Bjuland

Jeg tilhører generasjonen som ble utsatt for seksårsreformen. For de fleste av oss gikk det greit – men det tok ikke lang tid før lærerne skilte ut de som slet med lesing, og satte dem på egne grupper. Allerede i førsteklasse var vurderingene i gang. Det er først nå i ettertid jeg forsto hvilket sjansespill mine medelever og jeg har vært en del av. 

Vi fikk aldri den skolestarten vi ble lovet. Da «97-reformen» ble innført skulle barn begynne på skolen ett år tidligere enn før – altså fra det året de fylte seks år. Intensjonen var at førsteklasse skulle være en myk inngang til skolen og at det skulle være preget av lekbasert læring – og hvor ikke det skulle være ambisiøse kompetansemål som skulle dominere klasserommet. Drøyt 25 år senere er det lett å se at realiteten ikke samsvarer med denne intensjonen.

Overgangen fra skole til barnehage må være på barnas premisser.

Hadle Rasmus Bjuland, leder, KrFU

Flere og flere læringsmål

Politikere har lagt til flere og flere læringsmål til de minste barna. Sånn har skolestarten sakte, men sikkert blitt mer prestasjonsbasert, og mindre lekbasert. Barn skal ikke være ofre for politikeres ønske om å måle alt. Det første året skal være preget av en myk overgang fra barnehagen. Overgangen fra skole til barnehage må være på barnas premisser.

Åtte av ti lærere svarer i en undersøkelse at dagens seksåringer har for mye teori i skolehverdagen, i følge Respons Analyse fra 2018. Blant lærerne for førsteklassingene mener enda flere at intensjonen fra 6-årsreformen i liten eller ingen grad passer på dagens undervisning. Fem av ti lærere anslår at elevene har inntil 30 minutter lek og fysiske aktiviteter i løpet av skoledagen utenom friminuttene. Dette er lærere som sitter tettest på disse elevene og vet hvor skoen trykker – og som best vet hvordan reformen blir praktisert ute i landets kommuner.

Altinget Løvebakkens spaltister

Altinget Løvebakken har fem faste spaltister som skriver om aktuelle temaer hver femte uke. Dette er spaltistene:

  • Jette F. Christensen, skribent, statsviter og leder av Riksvalgstyret. Christensen har tidligere vært stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
  • Hadle Bjuland, leder for Kristelig Folkepartis Ungdom og vararepresentant på Stortinget.
  • Johannes Bergh, forskningsleder for valgforskningsprogrammet Politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning. Bergh leder også Stortingsvalgundersøkelsen ved ISF.
  • Bård Vegar Solhjell, direktør for Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid, som er en fagetat under Utenriksdepartementet og til dels Klima- og miljødepartementet.
  • Sandra Borch, Norges landbruks- og matminister. Borch har siden 2017 vært innvalgt som stortingsrepresentant for Senterpartiet i Troms.

Den lekbaserte læringen forsvinner

KrF fikk gjennomslag for å evaluere seksårsreformen i 2018 med mål om å innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene i skolen. Rett før jul ble første delrapport i evalueringen offentlig og den peker på nettopp det KrF har vært bekymret for; Den lekbaserte læringen har mistet sin posisjon til fordel for mer lærerstyrte aktiviteter – og det har blitt mer teori for de aller yngste elevene.

Barn skal ikke være ofre for politikeres ønske om å måle alt.

Hadle Rasmus Bjuland, leder, KrFU

Ett år tidligere skolestart har heller ikke gitt noe bedre skoleresultater. Resultater fra internasjonale undersøkelser viser ikke noen tydelig forbedring i norske elevers skoleresultater etter innføringen av tiårig skole. Finland derimot scorer bedre enn Norge i alle fag og har en 9-årig grunnskole. Resultatene fra Finland vitner om at det ikke er gitt at et ekstra skoleår vil gi bedre skoleresultater.

Det er også verdt å merke seg at barn født sent på året har 80 prosent høyere risiko for å bruke ADHD-medisin. Professor i pedagogikk Peder Haug ved Høgskolen i Volda mener det ikke kan utelukkes at seksårsreformen kan settes i sammenheng med både frafallsproblematikk senere i skoleløpet og den eksplosive økningen av ADHD-diagnostisering.

Obligatorisk førskoleår i barnehagen

Å endre førsteklasse er ikke alene løsningen for å hindre frafall og sikre en bedre skole. KrF har fått på plass en lærernorm som sørger at det er prioritert mer ressurser til hver enkelt elev – og vi ser av statistikken at dette grepet har sørget for flere tusen nye kompetente lærere i norsk skole.

Basert på første delrapport og andre undersøkelser har vi et godt nok grunnlag til å forstå hvor skadelig seksårsreformen har vært for landets barn og unge. KrFU vil avvikle førsteklasse og heller ha et obligatorisk førskoleår i barnehagen. Det bør gjøres nasjonalt. Likevel har kommunene et stort handlingsrom. De er landets største skoleeier og kan gjøre viktige grep for å komme seksåringene i møte.

Å investere i barn og unge er det viktigste grepet vi kan ta.

Hadle Rasmus Bjuland, leder, KrFU

Årets valgkamp bør handle om seksåringen

Jeg mener årets valgkamp bør handle om seksåringen som blir sviktet. Kommunene kan legge opp skolehverdagen for førsteklassingene annerledes gjennom å ansette flere førskolelærere og ha mer fokus på lekbasert læring. Det vil være et viktig skritt på veien for å få en skole mer tilpasset seksåringene.

Partiet Høyre har ofte kritisert det de kaller «KrFs lekeskole». Jeg kan gjerne slutte opp om en lekeskole hvis det innebærer en skole som forebygger mot drop-out, sikrer bedre skoleresultater, og lar barn være barn. I dag blir alt for mange barn møtt av en pugge- og teste-skole i altfor ung alder. Å investere i barn og unge er det viktigste grepet vi kan ta for å legge til rette for gode liv. Årets lokalvalg bør handle om hvordan vi kan få slutt på dagens sjansespill mot landets seksåringer.


E-post Politikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon