Hilmar Rommetvedt: Er endetiden nær for KrF?

Storhetstid

KrFs storhetstid kom mens Kjell Magne Bondevik var den mest sentrale politikeren i partiet. Han var partileder (1983 til 1995), parlamentarisk leder (1986-1989, 1993-1997 og 2000-2001), statsråd i Willoch-regjeringen (1983-1986) og i Syse-regjeringen (1989-1990).

Og ikke minst, Bondevik var statsminister i to omganger: sentrumsregjeringen (KrF, Sp, V) fra 1997 til 2000, og sentrum-høyre-regjeringen (KrF, H, V) fra 2001 til 2005. KrF opplevde imidlertid både opp- og nedturer mens Bondevik var partiets toppfigur.

Det tok lang tid fra Bondevik ble partileder i 1983, til Kristelig Folkeparti nådde de store høyder. Helt fram til begynnelsen av 1997 vippet partiets velgeroppslutning litt opp og ned rundt 7-8 prosent. Men så begynte oppslutningen å stige. Ved stortingsvalget i september 1997 fikk KrF 13,7 prosent av stemmene, og i februar 1998 oppnådde partiet hele 19,2 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene.

Toppunkt på over 15 prosent

Etter at denne toppen var nådd, snudde det imidlertid for KrF. Etter en kraftig nedtur havnet partiet på 11 prosent i januar 1999. Deretter gikk det en del opp og ned før Bondevik I-regjeringen ble felt av Arbeiderpartiet og Høyre i mars 2000. På dette tidspunktet fikk KrF 15,4 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene, men så gikk det på ny først ned, så opp, og så ned igjen til 12,4 prosent ved stortingsvalget i september 2001.

Etter dramatiske regjeringsforhandlinger kunne Bondevik igjen innta statsministerstolen, denne gangen med statsråder fra Høyre og Venstre. Nedgangen fortsatte imidlertid etter Bondevik II-regjeringens tiltredelse. Etter om lag ett år ble KrF liggende på 6-7 prosent, det vil si på omtrent samme eller litt lavere nivå som før storhetstiden. 

Det er nærliggende å tro at den langsiktige trenden for Kristelig Folkeparti har sammenheng med sekulariseringen i samfunnet. 

Hilmar Rommetvedt
Forsker, Norce

Ved stortingsvalget i september 2005 var det bare 6,8 prosent av velgerne som stemte på KrF. Siden den gang har det gått litt opp og ned, men den langsiktige trenden har vært nedadgående.

Sekulariseringen avgjørende

I figuren er Kristelig Folkepartis deltakelse i ulike regjeringer markert. Hvorvidt regjeringsdeltakelsene har vært en velgermessig fordel eller ulemper, er det litt vanskelig å si. På slutten av regjeringsperiodene har det vært en viss tendens til nedgang, men før Bondevik I-regjeringen måtte gå av, fikk KrF et oppsving. Under deltakelsen i Solberg-regjeringen fra januar 2019 til oktober 2021 lå partiets oppslutning stort sett under sperregrensen på 4 prosent.

Det er nærliggende å tro at den langsiktige trenden for Kristelig Folkeparti har sammenheng med sekulariseringen i samfunnet. Det er blitt en stadig mindre andel av befolkningen som sier at de tror på Gud og som er medlemmer av Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn. Det må kanskje en ny vekkelsestid til for å berge KrF fra undergangen.