Hilmar Rommetvedt: Er Fremskrittspartiet et protestparti som er best når det ikke gjelder?
Er Fremskrittspartiet et protestparti som er best når det ikke gjelder, dvs. i tiden mellom valgene, spør forsker I ved NORCE, Hilmar Rommetvedt.
Hilmar Rommetvedt
Forsker I, Norwegian Research Centre (Norce)I store deler av sin levetid er Fremskrittspartiet blitt oppfattet som et protestparti. Da Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep ble etablert i 1973, levnet det lange partinavnet og Anders Langes tv-opptreden med vikingsverd og eggelikør liten tvil om at dette var et protestparti. Men nyskaping fikk suksess med 5 prosent av stemmene ved valget og fire mandater på Stortinget.
Etter at Anders Lange døde, skiftet partiet navn til Fremskrittspartiet, og i 1978 ble Carl I. Hagen partiformann. Frp fortsatte som det man vel må kunne kalle et protestparti helt til partiet etter valget i 2013 kom med i Erna Solbergs regjering og ble et parti med regjeringsansvar. Men hva er nå egentlig et protestparti?
Voldsomme svingninger i velgeroppslutning
Det finnes ikke noen «autorisert» definisjon av begrepet «protestparti», men det er vanlig å anta at mange av de velgerne som stemmer på et slikt parti, gjør dette mest som en protest mot den politikken som blir ført av de «ansvarlige» partiene og myndighetene. For å belyse spørsmålet om Frp som protestparti, skal vi se nærmere på Fremskrittspartiets velgeroppslutning, slik den er vist i figuren. Denne er basert på stortingsvalgresultatene og gjennomsnittet av flere institutters månedlige meningsmålinger (unntatt juli da det er få målinger).
Det mest slående trekket ved figuren, er de voldsomme svingningene i Frps velgeroppslutning. Den svakeste Frp-målingen kom i august 1986. Da svarte 2,9 prosent av de spurte at de ville stemme på Frp dersom det hadde vært stortingsvalg. Det absolutte toppresultatet på 32,6 prosent kom i oktober 2002. I mellomtiden hadde Frp fått rundt 20 prosent av stemmene på målingene både i juni 1988 og i august 1989. I 1994 havnet Frp derimot ned på 3-4 prosent ved flere målinger. Deretter gikk det oppover slik at 20-tallet kom fram igjen i august 1997 og juni 1999. I september-oktober 2000 og oktober-november 2002 passerte Frp 30-tallet. Felles for alle disse høyst variable målingene er at de ble tatt opp mens Carl I. Hagen var partiformann.
Toppene har ikke kommet ved stortingsvalgene, men på meningsmålingene mellom valgene.
Hilmar Rommetvedt
Forsker I, NORCE
Etter at Siv Jensen ble parlamentarisk leder i oktober 2005, fortsatte Carl I. Hagen som partiformann fram til mai 2006. I mars-mai og oktober 2006 kom 30-tallet fram på ny. Da Siv Jensen også overtok partileder-jobben i mai 2006, fikk Frp igjen vel 30 prosent på meningsmålingene. Det skjedde både i mars-mai og oktober 2006 og i august 2008. Deretter gikk det både nedover og opp igjen, men hovedtrenden var nedadgående. De beste og dårligste Frp-målingen i Siv Jensens partiledertid kom med henholdsvis 31,7 prosent i april 2006 og 8,5 prosent i februar 2021. I mai 2021 overtok Sylvi Listhaug som partileder. Siden da har Frps oppslutning variert mellom 10,2 og 14,3 prosent.
På topp mellom valgene
Ved nærmere ettersyn ser vi at toppene i Frps velgeroppslutning ikke har kommet når det gjaldt som mest. Toppene har ikke kommet ved stortingsvalgene, men på meningsmålingene mellom valgene. I flere tilfeller har det skjedd store tap av velgere fra meningsmålingene like før et valg, til selve valget. I 1989 fikk Frp 20 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene i august, mens valget i september endte på 13 prosent. I 1997 viste målingene i august nok en gang 20 prosent, mens valget endte på 15,3 prosent.
Ved stortingsvalget i september 2001 fikk Frp 14,6 prosent av stemmene. Det skjedde ett år etter at meningsmålingene hadde vist over 30 prosents oppslutning. Valget i 2005 ble litt bedre enn de foregående meningsmålingene, men i 2009 gikk det igjen nedover ved selve valget. I mellomtiden hadde partiet sett 30-tallet ved flere anledninger, og i mars-april 2009 fikk Frp vel 27 prosent på meningsmålingene. August-målingene viste 25,5 prosent i gjennomsnitt, mens valget i september endte med 22,9 prosent av stemmene. Til tross for nedgangen i forhold til meningsmålingene var dette det beste stortingsvalgresultatet Frp har oppnådd.
Meningsmålingene som protestform
De store svingningene mellom stortingsvalgene, og ikke minst de store fallene i oppslutning ved selve valgene, kan være en indikasjon på at mange velger bruker svarene de gir til meningsmålerne som en protest mot de andre partiene. Velgerne ønsker å gi et signal til de ansvarlige partiene om at de må endre kursen. Da kan et protestparti som i dette tilfellet Fremskrittspartiet være greit å oppgi når meningsmålerne ringer. Men når det virkelig gjelder – på selve valgdagen – finner mange velgere det best å stemme på et mer «ansvarlig» parti.
Med deltakelsen i Solberg-regjeringen fra oktober 2013 tok Fremskrittspartiet steget over i de regjeringsansvarlige partienes rekker. Det har gått opp og ned for Frp både mens partiet var i regjeringsposisjon og etter at det gikk ut av regjeringen i januar 2020. Men så langt har ikke utslagene på de månedlige meningsmålingene vært så kraftige som i årene før regjeringsdeltakelsen. Det gjenstår å se om Frp under Sylvi Listhaugs ledelse vil spille rollen som protestparti eller regjeringsparti. Men det avhenger ikke bare av Sylvi Listhaug.