Kommentar av 
Hilmar Rommetvedt

Hilmar Rommetvedt: Kan Arbeiderpartiet miste posisjonen som Norges største parti?

Meningsmålingene viser at Arbeiderpartiets posisjon som Norges største parti kan være i fare. Men meningsmålinger er ikke valg, og i et demokratisk flerpartisystem med koalisjonsregjeringer og støttepartier i Stortinget, er det paradoksalt nok mulig å tape et valg og samtidig vinne regjeringsmakten, skriver Hilmar Rommetvedt, forsker I ved Norce.

Meningsmålingene viser at Arbeiderpartiets posisjon som Norges største parti kan være i fare. Men meningsmålinger er som kjent ikke valg, og Arbeiderpartiets valgkampmaskineri har som oftest vært dyktig til å mobilisere velgere ved valgene, skriver Hilmar Rommetvedt, forsker I ved Norce.
Meningsmålingene viser at Arbeiderpartiets posisjon som Norges største parti kan være i fare. Men meningsmålinger er som kjent ikke valg, og Arbeiderpartiets valgkampmaskineri har som oftest vært dyktig til å mobilisere velgere ved valgene, skriver Hilmar Rommetvedt, forsker I ved Norce.Foto: Terje Pedersen/NTB
Hilmar Rommetvedt
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Ved alle de valgene som er blitt avholdt i Norge etter den andre verdenskrig, er Arbeiderpartiet blitt det største partiet. På gjennomsnittet av de månedlige meningsmålingene som er gjennomført siden desember 2021, er det imidlertid Høyre som er blitt det største partiet. Med en velgeroppslutning på godt under 20 prosent er Arbeiderpartiet etter hvert blitt liggende langt bak et Høyre med over 30 prosent (henholdsvis 17,2 og 32,2 prosent i mars 2023).

Kan det ligge an til at Arbeiderpartiet mister posisjonen som det største partiet også ved de kommende valgene?

Ikke første gang Ap har mistet førsteplassen

Et tilbakeblikk på meningsmålingene viser at Arbeiderpartiet flere ganger har måttet gi fra seg førsteplassen på listen over Norges største partier. Første gangen dette skjedde var i september 2000 da Arbeiderpartiet ble passert av Fremskrittspartiet. Ikke bare det, i perioden fra februar til mai 2002 havnet Arbeiderpartiet nede på en tredjeplass, etter både Fremskrittspartiet og Høyre!

I februar 2002 fikk Arbeiderpartiet 19,4 prosent, bak Høyre med 23,6 prosent og Fremskrittspartiet med 21,5 prosent.

I mars ble Fremskrittspartiet størst med 23,8 prosent, mot Høyres 21,7 og Arbeiderpartiets 17,6. 

Men meningsmålinger er som kjent ikke valg, og Arbeiderpartiets valgkampmaskineri har som oftest vært dyktig til å mobilisere velgere ved valgene.

Hilmar Rommetvedt
Forsker I, Norce

Gjennomsnittet av aprilmålingene viste 22,2 for Fremskrittspartiet, 22,1 for Høyre og 20,2 for Arbeiderpartiet.

I mai ble det 23,1 prosent for Fremskrittspartiet, 20,9 for Høyre og 20,5 for Arbeiderpartiet.

Fra juni 2002 gikk Arbeiderpartiet forbi Høyre, mens Fremskrittspartiet beholdt posisjonen som det største partiet fram til desember 2002.

Gjennomsnittstallene fra de månedlige meningsmålingene viser for øvrig følgende (her må det legges til at en del av forskjellene har vært små og innenfor feilmarginene):

Fremskrittspartiet var det største partiet i periodene

  • september – oktober 2000
  • juni – desember 2002
  • mars 2003
  • april 2006
  • oktober 2006
  • juni – september 2008

Høyre var det største partiet i periodene

  • juni – august 2001
  • oktober 2001
  • januar – februar 2002
  • august 2010
  • mai 2012 – august 2013
  • oktober 2017 – juni 2018
  • april 2020 – mars 2021
  • desember 2021 – nå

Les også

Meningsmålinger er ikke valg

Meningsmålingene viser med andre ord at Arbeiderpartiets posisjon som Norges største parti kan være i fare. Men meningsmålinger er som kjent ikke valg, og Arbeiderpartiets valgkampmaskineri har som oftest vært dyktig til å mobilisere velgere ved valgene.

Før stortingsvalget i 2001 så det riktig mørkt ut. Gjennomsnittet av meningsmålingene viste 29,4 prosent for Høyre i både juni og august, mot henholdsvis 22,5 og 23,9 for Arbeiderpartiet. Valget i september endte imidlertid med at Høyres oppslutning raste ned til 21,2 prosent, mens Arbeiderpartiet fikk 24,3. Historisk var det et elendig valg for Arbeiderpartiet. Jens Stoltenberg måtte overlate statsministerposten til Kjell Magne Bondevik, men Arbeiderpartiet beholdt tross alt posisjonen som det største partiet.

Det må jo sies å være et av politikkens paradokser at man kan tape et valg og samtidig vinne regjeringsmakten.

Hilmar Rommetvedt
Forsker I, Norce

Foran stortingsvalget i 2013 så det lovende ut for Høyre. Fra mai 2012 til august 2013 fikk Høyre større oppslutning på meningsmålingene enn Arbeiderpartiet. På det meste var differansen vel 6 prosentpoeng. På august-målingene i 2013 fikk Høyre 29,9 prosent i gjennomsnitt, mot Arbeiderpartiets 28,4. Men ved valget i september ble det bare 26,8 prosent av stemmene for Høyre og 30,8 for Arbeiderpartiet. Høyre, som tapte valgkampinnspurten, vant imidlertid regjeringsmakten. Erna Solberg ble statsminister og Høyre og Fremskrittspartiet dannet regjering med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Politikkens paradokser

Høsten 2016 lå Arbeiderpartiets oppslutning på over 36 prosent, men deretter gikk det nedover. Denne gangen klarte ikke Arbeiderpartiet å mobilisere velgerne i innspurten fram mot valget i september 2017. Partiet endte på 27,4 prosent, mot Høyres 25 prosent.

Til tross for Høyres tilbakegang på 1,8 prosentpoeng fra valget i 2013, beholdt Erna Solberg statsministerposten. Etter valget gjenerobret Høyre førsteplassen på meningsmålingene fram til juni 2018, en førsteplass Høyre som nevnt også oppnådde fra april 2020 til mars 2021, og som partiet nå har beholdt siden desember 2021.

Det må jo sies å være et av politikkens paradokser at man kan tape et valg og samtidig vinne regjeringsmakten, men slik er demokratiet i et flerpartisystem med koalisjonsregjeringer og støttepartier i Stortinget. Og som sagt: Meningsmålinger er ikke valg. Det gjenstår å se om Arbeiderpartiet også kan miste førsteplassen ved valg – enten lokalvalget til høsten eller stortingsvalget høsten 2025.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024